Verdensindeksen fra MSCI endte opp omtrent der den startet, med en totalavkastning på under én prosent målt i lokal valuta.
Obligasjonsmarkedet, derimot, er en annen historie. Gjennom måneden økte kredittmarginene på globale high yield-obligasjoner med et halvt prosentpoeng eller mer (50 til 70 basispunkter). Selv for investment grade var økningen på 10 til 15 basispunkter. Og alt dette kom på toppen av en tilsvarende økning måneden før, slik at vi nå har fått en tydelig nedgang i obligasjonsprisene. Selv om utslagene ble mindre i det nordiske markedet, var obligasjonsmarkedet tungt her også. Høyere kredittmarginer er et godt utgangspunkt for bedre avkastning fremover, men ikke så morsomt på kort sikt.
Også i oljemarkedet fikk nervene kjørt seg denne måneden, etter at Brent Blend falt til 59 dollar fatet. Måneden startet med 76 dollar, hvilket allerede var ti dollar under toppnoteringen i oktober. Forutsigelig nok fikk vi et fall i oljerelaterte aksjer, med en nedgang på rundt ti prosent for energiutstyr og -tjenester i MSCIs globale indekser. Alt i alt slapp Oslo Børs ganske lett unna, uten at det samme kan sies om så mange av aksjene i denne sektoren.
“Men hva skal vi si om uenigheten mellom aksjemarkedet og obligasjonsmarkedet?”
Bevegelsene i november illustrerer tilfeldigvis rasjonalet for å holde olje og oljeservice utenfor den globale aksjeporteføljen, slik vi har gjort i noen år nå. Det pågår for tiden en diskusjon om hvorvidt Statens pensjonsfond utland burde gjøre det samme. En offentlig utredning har konkludert med at fondet fortsatt burde eie energiaksjer, mens svært mange høringsinstanser har sagt seg uenig (slik vi også gjør). Selv om man aldri kan trekke noen konklusjon basert på noen begivenhetsrike måneder, er det jo en fin illustrasjon av poenget.
Men hva skal vi si om uenigheten mellom aksjemarkedet og obligasjonsmarkedet?
Dette er på ingen måte første gang obligasjonsmarkedet tegner et dystrere bilde enn aksjemarkedet. En rekke ulike forklaringer har vært lansert, fra at obligasjonsforvaltere fokuserer mer på nedsiden (hvilket de vel også burde) til at de er en mer pessimistisk flokk (bevis gjenstår). Ulik løpetid og horisont er kanskje en del av forklaringen; aksjer er på en måte verdipapirer med ekstra lang durasjon, lenger enn de fleste obligasjoner.
Uansett er det bare å notere at ulike syn er markedenes natur. Det er aldri – som i absolutt aldri – klar og fullstendig enighet om markedets eller markedenes retning. Som investor har du bare å venne deg til motstridende informasjon og sprikende vurderinger, for ikke å nevne oppskakende svingninger. Du trenger å påta deg kortsiktig risiko for å høste langsiktige belønninger.
Det er derfor du ikke på noe tidspunkt bør forvente å oppnå forventet avkastning.
