En investering på terskelen til finanskrisen treffer vel ganske godt. Se for deg at du investerte på tampen av august 2008 – bare to drøye uker før Lehman Brothers gikk over ende. Om du hadde vært litt engstelig da du gikk inn i markedet, tipper jeg at du nå ville ha blitt skrekkslagen.
Og så ble det bare verre.
I Norge kom det absolutte bunnpunktet så tidlig som 21. november. Den dagen hadde markedet falt 64 prosent fra toppnoteringen, eller 56 prosent fra slutten av august, under tre måneder etter at du gikk inn. Snakker om markedsrisiko – som åpenbart er mer enn statistiske mål på svingninger.
Er det mulig å tenke seg dårligere timing?
Og likevel: Om du altså hadde investert i det norske aksjemarkedet og blitt værende i ti år, ville du ha doblet innsatsen. Det tilsvarer en årlig snittavkastning på 7,5 prosent, hvilket neppe kan sies å være dårlig uttelling for dårlig timing.
Her er det fristende å tilføye at mange av våre andelseiere ville ha gjort det betydelig bedre, men jeg skal spare dere for tallene.
Hvis du isteden hadde valgt det globale aksjemarkedet, målt ved verdensindeksen omregnet i norske kroner, ville du faktisk ha tredoblet pengene og enda litt. Der ville gjennomsnittsavkastningen ha kommet opp i anstendige 11,9 prosent.
Også her kunne jeg vist at mange av våre andelseiere ville ha gjort det mye bedre, men det er vel klokt å si minst mulig om akkurat det – for ikke å skake opp kunder som hoppet av på det verst tenkelige tidspunkt.
Jeg innbiller meg nemlig at mange av dem som hoppet overbord da det stormet som verst, de kom aldri ombord igjen i tide – om de i det hele tatt kom tilbake.
Slike tap, altså tapt avkastning, representerer også risiko. For en langsiktig investor kan det meget vel være den aller største risikoen.
