Etter noen overraskende policy-dokumenter (også kalt tweets) og stadig klarere tegn til en forestående handelskrig, om den ikke allerede var i gang, fikk vi fallende aksjekurser og stigende kredittmarginer. Denne gang var aksje- og obligasjonsmarkedene samstemt.
Vil handelskrigen sette en endelig stopper for det langvarige bullmarkedet? Kommer vi virkelig til å oppleve en fullskala handelskrig?
Dette er interessante spørsmål, men de har kjedelige svar: Sant å si vet vi ikke ennå.
Vi vet imidlertid at det ikke har skortet på advarsler. Vi vet også at dette ikke var første gang markedet skvatt på grunn av tvitring. Spør du meg, er derfor dette et mer interessant spørsmål: Hvorfor har markedet vist seg å være så motstandsdyktig – hvorfor har det klart å komme tilbake etter alle slike skremsler (i hvert fall til nå)?
Til dette spørsmålet er det heldigvis et svar. Det er ganske rett frem: fordi belønningen hele tiden har oppveid kostnaden.
“Hvorfor har markedet vist seg å være så motstandsdyktig?”
Markedets belønning kan måles med fortjenesteavkastningen, altså forholdet mellom aksjens andel av overskuddet og aksjekursen (eller P/E snudd på hodet, om du vil). På engelsk heter det earnings yield, om du nå foretrekker det målføret i finans. Dette viser hvordan overskuddene forrenter børsverdien. Det du høster i aksjemarkedet på lang sikt er fruktene av overskuddene i dine porteføljeselskaper. Og kostnaden er enkelt og greit rentenivået.
For et halvt år siden var alles øyne på amerikanske Federal Reserve og forestående renteøkninger i USA, men på lengre sikt har vi sett et overmåte tydelig bilde av fallende renter på tvers av markeder og løpetider. I den korte enden har vi fått kutt i styringsrenter, og i den lange enden har kvantitative lettelser trukket markedsrentene ned.
Dette har gitt rom for høyere prising i aksjemarkedet, men det rommet har ikke vært fylt opp: Fortjenesteavkastningen har ikke falt like mye som rentene. I alle årene etter finanskrisen har fortjenesteavkastningen ligget mye høyere over rentene enn i årene før. Skremt av krisen og uvant med så lave renter har investorene krevd en sikkerhetsmargin på toppen av kapitalkostnaden.
Det, vil jeg mene, forklarer mye av markedets påfallende motstandsdyktighet mot dårlige nyheter i flere år nå.
Lenge så det riktignok ut til at sikkerhetsmarginen sakte, men sikkert skrumpet inn. Fjorårets markedskorreksjon fikset imidlertid den saken. Det er det fine med slike korreksjoner: De gir oss et bedre forhold mellom avkastning og risiko.
Så mai måned var kanskje ikke så gal for din finansielle helse likevel.
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strateg
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Dette er markedsføring.