Hovedårsaken til det milde markedsklimaet var forventninger om en mer moderat (duete) renteutvikling som svar på mer nedtonede inflasjonstall og prognoser.
I tillegg avtok resesjonsfrykten. I januar høynet faktisk IMF sin prognose for global vekst i 2023, fra 2,7 til 2,9 prosent. Jeg tror det er greit å si at markedet snarere hadde ventet en ytterligere nedjustering. Så noterer jeg samtidig at den hyppig varslede resesjonen i 2022 aldri viste seg.
Ganske mye finansforskning indikerer at realøkonomien, både i USA og i andre land, responderer svakere på renteendringer i dag enn for noen tiår siden. En pessimist ville vel tenke at rentene må holde seg høyt lenge for å slukke inflatoriske gnister. En optimist kunne konkludere at realøkonomien vil takle de høye rentene ganske bra. En måned inn i 2023 ser det ut til at markedet har sagt seg enig med sistnevnte.
Det er imidlertid ingen tvil om at markedene lar seg bevege av rentene. For moro skyld kjørte jeg nettopp en regresjon for å teste dette. Månedsavkastningen i S&P 500 de siste par årene ble målt mot endringer i renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner og kredittmarginen på amerikanske high yield-obligasjoner (over tilsvarende statsobligasjoner). Resultatet var overmåte signifikant, tross det lave antallet observasjoner, for begge variabler. Omtrent 70 prosent av månedsavkastningen ble bestemt på denne måten, eller «bestemt» om du slumper til å være min gamle statistikkprofessor og noterer noen åpenbare innvendinger. Tallene illustrerer uansett en slående sterk følsomhet.
Ikke så rart: Jeg brukte de relative endringene i renter og kredittmarginer. Mens rentenivået har vært svært lavt inntil ganske nylig, gjelder ikke det samme for relative endringer. I fjor steg den amerikanske tiårsrenten med 156 prosent. Vi kan formode at relative endringer vil bli mindre herfra, men om vi tilsetter litt risiko for å utløse resesjon, er det langt fra gitt at aksjemarkedet blir mindre rentesensitivt i den nærmeste fremtid.
Mens den daglige volatiliteten har vært overraskende moderat, forteller det litt større bildet at markedet har sjanglet fra den ene ytterlighet til den andre. Januar gav oss den lyse siden av denne tilsynelatende tilfeldige (random) sjanglingen. Renteutviklingen gir oss en samtidig forklaring, der januar ingenlunde var noe unntak. Og det kommende året vil sannsynligvis by på flere måneder med sjangling.
I mellomtiden: Ikke glem at den langsiktige avkastningen er klart positiv.
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strateg
Månedsrapporter
Pareto Aksje Norge
- Pareto Aksje Norge A
- Pareto Aksje Norge B
- Pareto Aksje Norge C
- Pareto Aksje Norge D
- Pareto Aksje Norge I
Pareto Investment Fund
Pareto Nordic Equity
Pareto Global
Pareto Nordic Alpha
Pareto Nordic Omega
Pareto Nordic Corporate Bond
Pareto Nordic Cross Credit
Pareto ESG Global Corporate Bond
Pareto Total
Pareto Obligasjon
Pareto Likviditet
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Dette er markedsføring.