Inntjeningsestimatene for de neste 12 månedene stiger. Det er et signal om at analytikere flest har tiltro til den økonomiske utviklingen. Riktignok stiger aksjekursene enda litt raskere, men nettopp det er jo også et signal om styrket tiltro.
Se så hva vi kan lese ut av rentekurven. I USA har den vært invertert i 21 måneder på rad, mens euro-rentene ligger fire måneder bak. Invertering betyr at effektiv rente på lange løpetider er lavere enn effektiv rente på korte løpetider. Her har jeg brukt rentedifferansen mellom tiårige statsobligasjoner og toårige statsobligasjoner, en vanlig målestokk for markedsaktører. Noen foretrekker kortere løpetider, men tolkningen er den samme:
En invertert rentekurve er «typisk forbundet med en resesjon i nær fremtid», ifølge Federal Reserve Bank of Chicago, og du finner utallige artikler med lignende konklusjoner eller tolkninger. Normalt forventes rentekurven å helle oppover, ettersom investorene krever en premie for risikoen ved å bli sittende. Når det motsatte skjer, følges det som regel av en resesjon. Akkurat dette skjedde sist i 2020, selv om det nok er i overkant drøyt å påstå at rentekurven forutså pandemien.
Hvordan definerer du «nær fremtid»? Svært mange artikler om invertering antyder at en resesjon vil inntreffe innen et år. Noen skisserer et tidsrom fra seks måneder til to år. I så fall burde en resesjon være overmoden eller på terskelen til å inntreffe. Men spør du aksjemarkedet, er det definitivt ikke i ferd med å skje i nær fremtid. Derfra virker det snarere som rentemarkedet roper ulv.
Slik kan vi beskrive logikken bak invertering som en resesjonsindikator: Den lange enden av rentekurven gjenspeiler markedsvurderinger, mens den korte enden er bestemt eller sterkt påvirket av styringsrentene. Når du har en kombinasjon av pessimistiske investorer og en stram pengepolitikk – for å bekjempe inflasjon, for eksempel – vil kurven inverteres, og en resesjon er på vei.
Etter min mening er den lange enden ikke lenger like overlatt til markedet. Selv om Federal Reserve har solgt statsobligasjoner i to år nå og reversert en mindre del av sine kvantitative lettelser, er dens beholdning av verdipapirer (7.000 milliarder dollar) nå nesten 15 ganger så høy som for 15 år siden. Det representerer et stort volum statsobligasjoner som holdes tilbake fra markedet. Hvis dynamikken bak en invertert rentekurve har endret seg, bør vi da forvente at den virker på samme måte som før?
Før eller senere vil det komme en resesjon. Det er en spådom jeg trygt kan stille meg bak. Men hvis det tar for eksempel 26 eller 32 måneder, kan vi da hevde at den ble forutsagt av rentekurven?
Det er åpenbart et spørsmål som de fleste aksjeinvestorer ikke bryr seg om å svare på.
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strateg
Månedsrapporter
Pareto Aksje Norge
- Pareto Aksje Norge A
- Pareto Aksje Norge B
- Pareto Aksje Norge C
- Pareto Aksje Norge D
- Pareto Aksje Norge I
Pareto Nordic Equity
Pareto Global
Pareto Nordic Corporate Bond
Pareto Nordic Cross Credit
Pareto ESG Global Corporate Bond
Pareto Obligasjon
Pareto Likviditet
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Dette er markedsføring.