Men akkurat det er kanskje ikke noe stort paradoks likevel, gitt tilstanden i markedene mot slutten av fjoråret. Hverken forbrukere eller forretningsfolk er upåvirkelige av dystre markeder eller illevarslende overskrifter. I januar må de ha vært tydelig merket av den elendige avkastningen i siste kvartal 2018 – og dernest svært lettet over at markedene igjen svingte oppover.
Du venter kanskje ikke å lese om forskning i en månedskommentar, men bær over med et lite gløtt: Willem Van Zandweghe, en økonom i det amerikanske sentralbanksystemet (Federal Reserve), har undersøkt sammenhengen mellom aksjepriser og forbrukertillit. Jeg hopper rett til det mest spennende, for ordens skyld gjengitt på originalspråket:
“Changes in equity prices predict changes in confidence, but changes in confidence do not predict changes in equity prices.”
Ser du den? Og husker du artiklene fra starten på året om fallende forbrukertillit og dårligere forretningsklima? Satt på spissen var de kanskje ikke så mye mer enn en refleksjon av det foregående markedsfallet.
Ved nærmere ettertanke er dette svært så logisk. Aksjekurser, som pr. definisjon er fremadskuende, skal jo påvirke sentimentet, eller stemningen. Tidligere forskning fra Federal Reserve, signert Maria Ward Otoo, konkluderer med at folk bruker bevegelser i aksjekurser som en ledende indikator.
Med andre ord kan du egentlig vifte bort mange meningsmålingsbaserte markedsprediksjoner som lite mer enn observasjoner i sladrespeilet.
Eh ... der gjorde jeg det forresten umulig for meg selv å gjøre noe mer ut av fremgangen i forbrukertilliten i april.
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Dette er markedsføring.