Våre aller eldste aksjekunder kunne nylig notere 25 års historie for sine porteføljer, mens våre første kunder i Pareto Aksje Norge må vente til neste høst med å feire 20-årsdag. Det er fristende å prøve seg på noen refleksjoner.
En enkel idé
Avkastningen for de mest tålmodige har vært god; 10-12 prosent årlig avkastning tilsvarer en dobling av investeringen hvert sjette eller syvende år. Dette er en doblingstid som ligger godt under både Oslo Børs og verdensindeksen for aksjer, og svært langt under doblingstiden til en god bankrente. Både de som ser på statistiske beregninger, og de som har en mer praktisk tilnærming, vil si at denne avkastningen er oppnådd med en beskjeden risiko. Vi har i alle disse årene forsøkt å investere i solide og velprøvde selskaper, og holde oss unna prosjekter med håp om fremtidig inntjening.
Tanken har vært enkel: Med lav risiko i porteføljen kan kundene tillate seg en høyere andel aksjer.
Avkastning kommer i rykk og napp
Fire-fem av disse årene har gitt avkastning i området 45–75 prosent, mens vi det verste året måtte se porteføljen halvere seg i verdi. Hele 18 av de 25 årene har gitt en positiv avkastning, mens syv år har endt med negative tall. Og tilfeldigvis like ofte – 18 av de 25 årene har gitt en avkastning som er bedre enn Oslo Børs. Med høy «aktiv andel» kan årlige avvik fra Oslo Børs bli store. Det to beste årene har gitt rundt 20 prosentpoeng meravkastning, mens de to dårligste årene har gitt nær ti prosentpoeng mindreavkastning. Og slik mener vi det må være, for å kunne gjøre det bedre enn gjennomsnittet over tid.
Utbytter er en viktig del av avkastningen. For porteføljen har rundt 40 prosent av oppnådd avkastning kommet fra utbytter. Med forutsigbare utbytter vil et 20 prosent kursfall føre til 25 prosent høyere utbytteavkastning. Denne sålen i bunn betyr mye for både trygghet og langsiktig avkastning.
Forsiktige med gjeld
Vi gjør, og har gjort, en del feil. De største feilene er utvilsomt knyttet til selskapenes balanser. Det som i et normalt marked ser ut som håndterbar gjeld, er ikke like håndterbart i et sviktende marked. Flere påminnelser om dette gjør at vi i dag er mer forsiktige med gjeld enn vi noen gang har vært.
Som verdiinvestor er det også lett å konkludere med at et selskap er for dyrt. Det er lov å betale litt ekstra for et strålende selskap. Særlig i tider med rentenivåer som i dag kan det som tidligere føltes som en altfor høy pris, kanskje ikke være så ille.
Perioder med ruskevær
Porteføljen skal kjøpes til attraktive nøkkeltall. Selv om markedstiming er en aldri så vanskelig jobb, kommer en langt med å se på selskapenes nøkkeltall. I vår historie har vi fire eller fem perioder med ordentlig ruskevær for porteføljen. Vi opplevde det under Asiakrisen i 1998. Vi noterte tre tunge år fra 2000 til tidlig 2003, etter IT-boblen. Vi husker alle finanskrisen i 2008, og vi slet på nytt i 2011. For oss ble også oljenedturen tøff mot slutten av 2015.
Ved alle disse anledningene ble prisingen av porteføljen presset ned til svært lave nivåer, og vi kunne ved utgangen av disse årene kjøpe porteføljen til, eller under, bokførte verdier. Ikke uventet har de neste årene gitt formidabel porteføljeavkastning. For den svakeste treårsperioden steg porteføljen med 50 prosent, og den beste treårsperioden ga langt over 200 prosent avkastning.
Dagens nøkkeltall er svært interessante. Med robuste balanser og forventning om betydelig økning i forrentning av egenkapital etter unntaksåret i år, ser vi prising på nivå med tidligere perioder med ruskevær. Mens porteføljen ble handlet til 85 prosent av den bokførte egenkapitalen i mars, kan vi nå kjøpe porteføljen til rundt bokførte verdier.
Så gjenstår det å se om historien gjentar seg de neste tre årene.
Forvalterteam norske aksjer
Einar Løvoll
Senior forvalter / Aktiv forvaltning
Besim Zekiri
Forvalter / Aktiv forvaltning
