Aksjemarkedene trakk et dypt lettelsens sukk i oktober, mest høylytt for en noe utdatert indeks: Dow Jones Industrial Average steg med 14 prosent, den høyeste månedsavkastningen siden januar 1976. Bredere markedsindekser på begge sider av Atlanteren steg med grovt regnet halvparten, hvilket uansett ikke er noe å klage over.
Lettelsen kan vise seg å være kortvarig. Noen få dager inn i november falt markedene igjen, etter nye rentehopp fra flere sentralbanker og den notoriske granskningen av uttalelser og uformelle bemerkninger. De siste par årene, med pandemi og utbrudd av en brutal krig, har gjort det veldig tydelig: Ingen ting beveger markedene som renter. I alle fall på kort og mellomlang sikt, får jeg tilføye.
Hvordan påvirker rentene den langsiktige avkastningen i aksjemarkedet? Kan det tenkes at mye av den imponerende langsiktige avkastningen er en funksjon av fallende renter?
Her er en veldig enkel øvelse for å se hvilken rolle styringsrentene spiller. La oss finne tidligere perioder med renter på dagens nivåer. Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve satte nettopp opp sin styringsrente til 3,75 % (nedre gulv). Om vi går drøyt 30 år tilbake, finner vi en matchende styringsrente i juli 1992.
I de påfølgende årene har S&P 500 kastet av seg mer enn 1.600 prosent, inkludert reinvesterte utbytter. Det kan oversettes med en årlig snittavkastning på 9,8 prosent.
Du ser poenget med denne øvelsen? Avkastningen kan ikke på noen måte tilskrives fallende styringsrenter, siden styringsrentene er tilbake der de startet. I en viss forstand kan dette sies å være en rente-nøytral avkastning.
I Norge ble styringsrenten just satt opp til 2,5 %. Vi hadde også 2,5 % i desember 2003. Siden, frem til i dag, har hovedindeksen på Oslo Børs gitt en samlet avkastning på mer enn 600 prosent, noe som tilsvarer en årlig snittavkastning på 10,9 prosent. Ikke dårlig – og ikke på grunn av lavere styringsrenter.
Nå er jo ikke renter begrenset til styringsrenter, selv om de gjerne får mest oppmerksomhet. Som noen av dere kanskje husker, eller mistenker, var renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner høyere i 1992. Renten på ettårige statsobligasjoner var imidlertid lavere; rentekurven var brattere. Det stemmer at dette gjerne sies å signalisere høyere vekst. Men da snakker vi om en horisont på et år eller to, ikke 30 år. Tilsvarende gjelder forresten Norge i 2003: Lange markedsrenter var høyere da, mens korte renter var lavere.
Så kan det hevdes at markedet burde være mer opptatt av realrenter (i så fall var lange markedsrenter likevel ikke høyere i 1992). De er imidlertid ikke så lett synlige, og de er heller ikke entydig definert. Fremadskuende inflasjon er bare et estimat, så forventede realrenter kan bli nokså tåkete, og det skal godt gjøres å høre noen hurrarop for den løpende inflasjonen. I år har den steget med mye mer enn både styringsrenter og markedsrentene. Aksjemarkedet virker ikke spesielt begeistret.
Selvfølgelig kan det fortsatt være slik at rentene spiller en viktig rolle. Hvis for eksempel de hindret en total nedsmelting i 2008 eller i 2020, kan de ha jevnet ut en ellers enda mer humpete reise. Det mer generelle poenget er simpelthen at den langsiktige avkastningen i aksjemarkedet i hovedsak drives av helt andre ting enn renter. De styres ikke av styringsrentene.
I mellomtiden er vi ikke ferdige med renteøkninger. Uansett om kommentarer fra for eksempel Fed-sjef Jerome Powell kan bli viktigere enn den faktiske rentebanen, vil vi det komme flere dårlige nyheter. Og det kan vise seg at markedet er uforholdsmessig opptatt av den ikke så lyse siden av livet. Et ferskt arbeidsnotat fra Norges Bank diskuterer reaksjonen på ulike typer nyheter, med den interessante konklusjon at det kan være et «betydelig høyere informasjonsinnhold i dårlige nyheter» enn i gode nyheter. Mens denne studien fokuserer på forbrukernes reaksjoner, lar det seg gjette at det samme gjelder investorer.
Da gjelder det bare å huske at på lang sikt er rentene mye mindre viktige enn de kan virke nå.
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strateg
Månedsrapporter for oktober 2022
Pareto Aksje Norge
- Pareto Aksje Norge A
- Pareto Aksje Norge B
- Pareto Aksje Norge C
- Pareto Aksje Norge D
- Pareto Aksje Norge I
Pareto Investment Fund
Pareto Nordic Equity
Pareto Global
Pareto Nordic Alpha
Pareto Nordic Omega
Pareto Nordic Corporate Bond
Pareto Nordic Cross Credit
Pareto ESG Global Corporate Bond
Pareto Total
Pareto Obligasjon
Pareto Likviditet
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Dette er markedsføring.