Til hovedinnhold

I år har vi sett at munnhellet kanskje bør justeres, eller snarere utvides. Når sentralbanker verden over har tråkket hardt og synkronisert på gassen, samtidig som myndigheter i en rekke land har åpnet pengekranene på vidt gap, har vi fått en politikk-tsunami av historiske dimensjoner. Ja, finanskrisen ble møtt med massive pengepolitiske og finanspolitiske tiltak, men rentene var høyere da og budsjettbalansene mindre kritiske.

Når så mange sentralbanker og regjeringer nærmest simultant ser behov for å handle, vet vi dessuten at de gjør det på bakgrunn av en eller annen form for markedssvikt. Og når det er en markedssvikt, vet vi videre at aktivaprisene typisk er for lave – som i kunstig eller midlertidig lave.

Ikke rart denne hæren av tiltak har klart å roe og løfte markedene globalt.

Er det ikke likevel litt snodig at markedet kan fortsette å stige mens realøkonomien får seg en real knekk? Høy arbeidsledighet og høye aksjekurser er liksom ingen perfekt match, hvilket kommentatorer i overflod har rukket å poengtere.

Her kan det passe å gjenta poenget om at lavere renter impliserer et mer stoisk blikk på markedet. Jo lavere diskonteringsfaktor, desto mindre betydning får begivenheter i den nærmeste fremtid. Lavere renter fremmer med litt andre ord et mer langsiktig blikk på prisingen i aksjemarkedet.

Det betyr ingenlunde at de daglige utslagene er synderlig dempet. Med tautrekking mellom så sterke krafter som tiltakene mot virusspredning på den ene siden og både pengepolitiske og finanspolitiske mottiltak på den andre siden, er det ikke rart at finansmarkedene sjangler mellom håp og fortvilelse. Her er en interessant illustrasjon av risiko du ikke finner i noen lærebok: Om du summerer alle de daglige kursfallene i verdensindeksen gjennom første halvår, får du en sum på -99,4 prosent. Litt kortsiktig støy der, ville jeg si.

Halvveis i 2020 er verdensindeksen likevel ned fem prosent, målt i lokal valuta. Men over de siste tolv månedene er den faktisk opp fire prosent. Om du ikke visste hva som hadde skjedd i de mellomliggende dagene, kunne du lett forledes til å tro at markedet var gjespende rolig.

Bare ikke la deg lure til å tro at aksjemarkedet har hele sannheten. Med så kraftige rentefall kan vi egentlig ikke avlese graden av uro i aksjemarkedet; rentefall og risikopåslag sauses sammen. Vi får et skarpere bilde i obligasjonsmarkedet. Etter noe krympende risikopåslag i fjor høst har kredittmarginene i high yield-markedet steget med nesten 2,5 prosentpoeng i USA og omtrent 1,6 prosentpoeng i Europa dette halvåret. Slik sett har de økonomiske støttetiltakene lykkes bedre med å løfte aksjekursene enn med å løfte stemningen.

Men om disse tiltakene gjør den jobben de skal gjøre, burde det være gode sjanser for at også obligasjonsmarkedet får et videre løft.



Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.

Abonner på våre månedsrapporter