Mye av bekymringen var knyttet til vekstutsiktene for verdensøkonomien og usikkerhet om en god avslutning på handelsforhandlingene mellom USA og Kina.
Samtidig var den såkalte terminpremien – forskjellen mellom lange og korte statsrenter – i ferd med å bli negativ i USA, som representerer grovt regnet 60 prosent av verdiene i MSCIs verdensindeks. Historisk har dette vært et resesjonsvarsel. Noe skyldtes at den amerikanske styringsrenten var satt opp med et helt prosentpoeng i løpet av 2018, senest den 19. desember. Da var den amerikanske sentralbanken Federal Reserve fortsatt overbevist om at realveksten var sterk.
Da terminpremien ganske riktig ble negativ noen måneder ut i 2019, skortet det ikke på bekymringsmeldinger. Og mange lyttet. Fra august 2018 til april 2019 ble antall Google-søk på «recession» nesten fordoblet. Bekymringen var ikke grunnløs. På bare seks måneder hadde IMF nedjustert sitt estimat for global vekst i 2019 fra 3,9 til 3,5 prosent, og det skulle vise seg at anslaget ble satt videre ned til 2,9 prosent i løpet av året.
“Fra august 2018 til april 2019 ble antall Google-søk på «recession» nesten fordoblet.”
Utover i 2019 økte forventningene om at Federal Reserve snarere ville kutte styringsrenten enn å sette den videre opp. I juli kom det første kuttet, på et kvart prosentpoeng, fulgt av to like kutt i september og oktober. I september ble dertil den europeiske styringsrenten satt ned fra allerede negative 0,4 % til minus 0,5 %. At for eksempel svenske Riksbanken satte opp sin styringsrente med et kvart prosentpoeng i september, spilte mindre rolle. Tilliten steg.
Og nå ble det enda vanskeligere å finne fornuftige alternativer til aksjer. Det ble en sterk høst i aksjemarkedet. Oslo Børs, som midt i august lå så vidt over nivået ved inngangen til året, endte med en oppgang på 16,5 prosent. I USA, der rekylen fra 2018 var sterkere, endte året med en avkastning på usedvanlig sterke 31,5 prosent målt i dollar.
Globalt trakk rentespreadene dette året inn med 60-70 basispunkter for investment grade og 170-200 punkter for high yield. I Norden, som i mindre grad var påvirket av det svake markedet året før, var styrkelsen mer moderat, men fortsatt sterk.
Slik bød 2019 på to svært nyttige påminnelser: Svak vekst i realøkonomien er ingenlunde synonymt med svake markeder. Og nervøsitet, uro og frykt behøver på ingen måte å varsle dårlig avkastning. Tvert imot – man finner sjelden perioder uten krisevarsler i finansmarkedene. Dette er en del av markedets natur.
For våre fond kan 2019 klart oppsummeres som et godt år.