Adferdsfinans er et artig fag. Her er for eksempel et eksperiment som viser hvordan kjønn påvirker aksjemarkedet. Og her snakker vi ikke om kjønn som en kulturell konstruksjon. Dette handler om rå biologi.
Det er godt kjent at menn og kvinner har et ulikt forhold til aksjemarkedet. Menn tar mer risiko, handler hyppigere og typisk litt for mye. De er også litt for sikre på sine egne vurderinger. Noen vil kalle det overmot.
For ordens skyld: Dette er selvfølgelig generaliseringer over mange svært ulike individer, slik det ofte er i empirisk samfunnsvitenskap. Men de er signifikante. Forskningen har absolutt noe å si om forskjellen mellom menn og kvinner – sånn i gjennomsnitt. Også i aksjemarkedet.
I dette tilfellet ble 140 personer rekruttert for å handle en fiktiv aksje med et oversiktlig bilde av forventede verdier og gjennomsnittlig dividende. All handel ble gjennomført med en fiktiv valuta, men etter endt handel ble pengene konvertert til dollar og betalt ut i kontanter.
Om halvparten var menn og halvparten kvinner? Aldeles ikke. Alle var unge menn. De ble imidlertid behandlet ulikt. En drøy halvpart ble smurt inn med en gel som inneholdt det mannlige kjønnshormonet testosteron. Den andre halvparten fikk en gel uten testosteron, altså en placebo. Testosteron-nivået ble målt både før og etter påsmøring.
“Med andre ord: Testosteron fører til at man skyter mer fra hoften. Personer som skyter mer fra hoften, skaper lettere bobler i aksjemarkedet. ”
Handelsrundene ble organisert slik at alle deltagerne enten hadde testosteron eller placebo, slik at man kunne foreta sammenligninger mellom markedene som dannet seg.
Og nå kan du kanskje gjette hva som kommer: Deltagere med forhøyet testosteron kjørte kursene høyere over de fundamentale verdiene – som var identifiserbare for alle. Større bobler ble formet, og de varte lenger. Forskerne fikk riktignok ikke bekreftet en hypotese om høyere omsetningshastighet, men bobleblåsingen var svært signifikant. De skapte en annen type marked.
Hvorfor? Den mest interessante forklaringen ligger kanskje i begrepet kognitiv refleksjon. Dette er evnen til å overstyre intuisjonen og analysere problemet grundigere. Man lar ikke magefølelsen avgjøre, men grunner videre. Om du har lest boken «Thinking, Fast and Slow» av Nobelprisvinner Daniel Kahneman, vil du gjenkjenne dette som dragkampen mellom System 1 (den kjappe intuisjonen) og System 2 (den sindige analysen).
Kognitiv refleksjon måles ved en egen test (CRT). Tidligere forskning har vist at det oppstår større bobler i markeder som bare består av tradere med «lav kognitiv sofistikasjon» – altså lav score på en slik test. Og, interessant nok, at tilsvarende innsmøring med testosteron leder til lavere CRT-score mer generelt. Man får ikke nødvendigvis lavere intelligens, men blir mindre tilbøyelig til å ta den i bruk.
Med andre ord: Testosteron fører til at man skyter mer fra hoften. Personer som skyter mer fra hoften, skaper lettere bobler i aksjemarkedet. Og ... det vanker vel ingen pris for å påpeke at investorer med høyt testosteron-nivå gjerne er menn.
Det fascinerende er at dette handler om et marked der en stor del av forskningen og læresetningene bygger på at alle aktørene er allvitende, rasjonelle og grundig analyserende. Ikke bare vet de alt; de forstår alt.
Så kan det altså tenkes at de virkelig kan forstå alt, men at de bare ikke tar seg bryet med å gjøre det. Spesielt menn. Jeg kunne kanskje si det slik at de stoler på mannlig intuisjon.
Men her skyter jeg selvfølgelig fra hoften.
“I honestly think that there should never be too much testosterone in one room.”
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strateg
Kilder:
"The Bull of Wall Street: Experimental Analysis of Testosterone and Asset Trading"
Amos Nadler et al. Management Science, Open Access.