Særlig en passasje fanget deres oppmerksomhet (min oversettelse):
«En rekke deltagere antydet at hvis økonomien fortsatte sin raske forbedring mot komiteens mål, kunne det være passende på et eller annet tidspunkt i kommende møter å begynne å diskutere en plan for å justere tempoet i aktivakjøp.»
Klarer du å se den avgjørende informasjonsbiten? Denne åpenbart omhyggelig formulerte meldingen uttrykte, ifølge sentralbankologene, at Federal Reserve kunne tenkes å løsne på gasspedalen litt tidligere enn forventet.
Meldingen kunne vanskelig ha vært mer forbeholden, men den gikk ikke ubemerket hen og ble ordrett gjengitt på diverse finansnettsteder. Og, joda, markedet falt den dagen, kanskje litt nervøst etter den foregående ukens slipp av inflasjonstall som viste at den amerikanske konsumprisindeksen hadde økt med 4,2 prosent på 12 måneder.
Den store bekymringen er naturligvis at stigende inflasjonspress vil fremtvinge en kanskje litt for rask nedtrapping av kvantitative lettelser og også, på et eller annet tidspunkt, høyere styringsrenter.
Alt i alt var markedene betryggende fattet i mai. Aksjekurser og kredittmarginer endte mer eller mindre flatt. Men la oss nå stoppe litt og vurdere betydningen av nyhetene som beveget markedet denne måneden. Hva om inflasjonen beveger seg enda høyere eller bruker lengre tid enn ventet på å normaliseres igjen?
La oss løfte blikket. Med et tilstrekkelig langsiktig perspektiv kan det hevdes at aksjer gir en grei beskyttelse mot inflasjon. De fleste selskapene vil kunne øke prisene i takt med økende kostnader, slik at regningen sendes videre til forbrukerne. Med mindre vi får høyere realrenter, skulle aksjemarkedet klare seg greit på tilstrekkelig lang sikt.
I mellomtiden vil nok kapitalstrømmene være følsomme for nominelle renter. Men om du er med på at det spiller liten rolle om ti år, hva med ni? Eller åtte? Om dette virker som en veldig drøy horisont, må jeg minne om at det på vår bane i kapitalmarkedene handler om langdistanseløp.
Hva med obligasjonsmarkedet? Jeg tenker at det avhenger helt av hva slags obligasjoner du eier. Med noenlunde konstante realrenter burde obligasjoner med flytende rente – et særmerke for det nordiske markedet for foretaksobligasjoner – gi en god beskyttelse mot stigende nominelle renter. Om du derimot eier obligasjoner med fast kupongrente, risikerer du å gå på en, eh, mer enn nominell smell, selv om fornuftig forvaltning kan redusere denne risikoen i betydelig grad.
Min personlige vurdering er at den globale økonomien har utviklet seg så mye de siste 50 årene at en retur til 1970-tallets inflasjon er svært usannsynlig. Nå vil også nok vesentlig lavere inflasjonstall kunne stresse markedsnervene, uansett om de egentlig burde gi grunn til bekymring. I så fall er det slett ikke usannsynlig at uroen vil utløses av referatet fra et nytt møte i Federal Reserves åpne markedskomité.
Disse møtene holdes typisk åtte ganger i året. Det neste kommer denne måneden og frigis trolig tre uker senere, så du kan forberede deg på noen påregnelige overraskelser.
PS. Du lurte kanskje på om markedseffekten av disse møtene har vært gjenstand for forskning? Gjett om! Den siste artikkelen ble publisert på forskningsnettverket SSRN dagen før denne kommentaren ble skrevet. Men jeg kan jo tilføye at det meste av denne forskningen fokuserer på dager eller uker snarere enn tiår.
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strateg
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Dette er markedsføring.