Til hovedinnhold

I finansmarkedene holder optimismen stand. I januar steg den effektive renten på statsobligasjoner i en rekke land, spesielt i den lange enden. En brattere rentekurve signaliserer typisk tiltro til høyere vekst, så dette gir en dobbel bekreftelse. Samtidig falt kredittmarginene, altså påslaget for kredittrisiko, et tegn på høyere villighet til å påta seg risiko. Mange aksjemarkeder endte riktignok måneden i minus, etter blandet nytt fra vaksinefronten, men med små marginer.

Det internasjonale pengefondet, IMF, høynet nettopp sitt anslag for den globale veksten i 2021 med 0,3 prosentpoeng, riktignok med en understrekning av hvor usikkert det var. Det var imidlertid noe jeg savnet i den siste rapporten: en henvisning til det kraftige (og formodentlig midlertidige) hoppet i spareraten. Slik jeg ser det, er dette en klar indikasjon på den oppsamlede etterspørselen som kan drive økonomien fremover så snart pandemien endelig er under kontroll.

I Norge har spareraten typisk svingt mellom seks og åtte prosent. Nå anslår Statistisk sentralbyrå at fjorårets sparerate nesten kom opp i 15 prosent. Det er veldig mye forbruk på vent!

Jo, vi pleier å holde litt hardere på lommeboken i usikre tider. Det er nettopp derfor motsyklisk finanspolitikk ble innført i første omgang. Men denne gang er det mange innkjøp vi har vært avskåret fra å foreta – som reising, restaurantbesøk ... tilmed besøke butikker av mange slag. Ikke fortell meg at du vil være like sparsommelig når livet igjen vender tilbake til det normale.

Det tror i alle fall ikke finansmarkedene noe på.



Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.

Abonner på våre månedsrapporter