Det dramatiske er selvfølgelig Russlands brutale invasjon av Ukraina. Dette er et uberettiget brudd på folkeretten med tragiske konsekvenser for et stort antall mennesker. Vår dypeste medfølelse går til alle som er berørt.
Omfattende vestlige sanksjoner, uansett hvor forståelige og betimelige de måtte være, vil ha innvirkning langt utenfor Russland. Også i finansiell forstand er det betydelige konsekvenser.
Vi kan starte som vi pleier, med noen beroligende ord. For eksempel: Ingen av våre fond har noen investeringer i Russland eller Ukraina. Våre retningslinjer sier at vi bare investerer i utviklede markeder, primært fordi vi vil redusere risikoen for dårlig selskapsstyring.
I økonomisk forstand er ikke Russland noen supermakt. Kjøpekraftsjustert BNP utgjør omtrent tre prosent av verdensøkonomien. Målt med løpende markedspriser, hvilket bedre reflekterer handelstyngden, faller andelen av verdens samlede BNP til 1,7 prosent.
For selskaper med direkte forbindelser til det russiske markedet er det selvfølgelig kjedelig uansett. Sanksjoner blir møtt med omvendte sanksjoner, og det blir ikke lettere å selge norsk laks der enn det har vært de siste åtte årene. Av omsetningen til porteføljeselskapene i våre aksjefond går i dag beskjedne 1-1,5 prosent til selskaper i Russland og Ukraina.
Det er nok flere som bekymrer seg for energimarkedet. Med bortfall av den nye gassrørledningen fra Russland, Nord Stream 2, får vi en strammere energibalanse de nærmeste årene, og med ytterligere usikkerhet om leveringssikkerhet i eksisterende avtaler kan vi få en lengre periode med høyere priser på olje og gass enn vi ellers ville ha fått.
Om dette isolert sett er til fordel for Norge, er det negativt for verdensøkonomien. Bremsen er betydelig svakere enn under tidligere oljekriser, simpelthen fordi olje utgjør en mye mindre andel av BNP globalt. Men effekten vil forsterkes av kraftig oppgang i andre råvarepriser, som hvete – der Russland og Ukraina står for nesten 25 prosent av den globale produksjonen. I tillegg kan hindringer i russisk-relaterte forsyningskjeder påvirke prisutviklingen i Vesten og bidra til sterkere inflasjonspress.
Så … hvordan reagerte markedene på alt dette?
Forbausende fattet, vil jeg si. Fra dagen før den russiske invasjonen til og med 2. mars steg faktisk den amerikanske indeksen S&P 500 med 6,3 prosent. Den norske hovedindeksen var ikke langt bak, med 5,2 prosent. Tyske DAX falt med 4,3 prosent; det reflekterer tettere bånd til Russland, ikke minst som kjøpere av russisk gass.
Hvorfor vi fikk så kraftig oppgang på Wall Street? Sannsynligvis fordi krigen bidro til en mindre «haukete» holdning hos den amerikanske sentralbanken Federal Reserve. Igjen kunne vi oppleve at et betydelig tilbakeslag (ikke Covid-19 denne gang) bidro til en «snillere» økonomisk politikk som støttet oppunder aksjekursene. Dette begrenset nok også fallet i mer nervøse europeiske markeder. Hva gjelder reaksjonen i Norge, trenger du bare en titt på den sterke oljeprisen for å forklare oppgangen.
Igjen ser vi altså at dårlige nyheter – og denne gang var de virkelig forferdelige – ble forvandlet til gode nyheter for mange investorer, i alle fall i denne omgang. Slik er finansmarkedenes kyniske og paradoksale natur.
Om det ligger en lærdom her? Det gjør det så visst: Ikke glem andrerunde-effekter og motvirkende krefter. I finansmarkeder kommer du ikke i mål med intuisjon.
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strateg
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Dette er markedsføring.