Til hovedinnhold

På vei inn i 2021 var det altså risikoaktiva man burde eie. Hvorfor?

La oss ikke dukke ned i det sedvanlige nøkkeltallsvannet. La oss heller spørre litt annerledes: Hva var det ikke som fikk markedene til å juble så høyt?

Det var i hvert fall ikke pandemien. Påfølgende bølger av stadig nye mutasjoner har fått smittetallene til å gå opp hver gang vi trodde vi hadde det under kontroll. Mot slutten av 2021 var omikron på alles lepper, om det ikke allerede var i deres luftveier. Covid-19 viste seg å være mye tøffere enn de fleste av oss trodde – eller håpet – for et år siden.

Det var ikke et uventet hopp i BNP-veksten. Helt i starten av 2021 fikk vi riktignok en oppjustering av vekstestimatene. Økonomien var på god vei tilbake, med høyoktan drivstoff fra påfallende ekspansiv finans- og pengepolitikk. Gjennom året har imidlertid estimatene snarere blitt justert ned enn opp. Flaskehalser i viktige havner og mangel på kritiske råvarer har gitt alvorlige forsinkelser i leverandørkjeder verden over. Veksten reduseres fordi varene rett og slett ikke kan produseres eller leveres.

Det var ikke dempede inflasjonsrater. De fleste utviklede økonomier har nå konsumprisvekst på nivåer vi trodde var spøkelser fra fortiden. I USA, der inflasjonen har nådd en årlig rate på 6,8 prosent, må vi tilbake til 1982 for å finne like høye tall. En kjerneinflasjon på 4,9 prosent er ikke så mye mer betryggende.

Det var ikke lave renter. Gjennom 2021 steg markedsrentene for stort sett alle løpetider i alle større markeder. Relevante sentralbanker har lenge varslet høyere styringsrenter og avtrappende obligasjonskjøp. De aller fleste har innsett at det vil gå den veien, med stigende inflasjon til å hamre inn erkjennelsen hos de sløveste. I mange land er innstramningen for lengst underveis. I Norge, et ikke så tilfeldig eksempel, har styringsrenten blitt satt opp to ganger i de siste fire månedene.

Det var ikke en plutselig bølge av geopolitisk ro og fred. Slik, tør jeg påstå, er det aldri. Uro kan få markedene til å hikke, men fravær av dårlige nyheter har sjelden kraft til å gi noe vesentlig løft i markedene.

Utålmodig etter å se noen faktiske årsaker? Vi kan jo skissere dette bildet: Til tross for hindringer i realøkonomien har selskapenes inntjening vært sterk, men for få investorer var så optimistiske at de satte penger på dette scenariet ved inngangen til 2021.

Der var'n igjen: Det er intet som en god dose pessimisme/skeptisisme/varsomhet (kryss av det du synes passer) til å skape høy avkastning.

 

Månedsrapporter for desember 2021

Pareto Investment Fund

 

Pareto Aksje Norge 

 

Pareto Nordic Equity

 

Pareto Global

 

Pareto Nordic Alpha 

 

Pareto Nordic Omega 

 

Pareto Nordic Corporate Bond 

 

Pareto Nordic Cross Credit 

 

Pareto ESG Global Corporate Bond 

 

Pareto Total 

 

Pareto Obligasjon

 

Pareto Likviditet



Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.

Abonner på våre månedsrapporter