Satt på spissen ble aksjen kjøpt fordi selskapet hadde synlige problemer. Forvalternes vurdering var at selskapet måtte og ville takle disse problemene – og lykkes.
To nøkkeltall sier det meste: De fem siste årene hadde salget falt med tre prosent, mens lagerbeholdningen økte med 39 prosent. Sesongvarer måtte da selges ut med kraftig rabatt, og man bandt mye kapital. Selskapet iverksatte derfor tiltak for å redusere lagerbeholdningen, samt å korte ned ledetiden fra produksjon til ferdig produkt. Flere butikker ble nedlagt.
Mot slutten av mai 2018 slapp Ralph rapporten for fjerde kvartal og året 2017. Markedet jublet og sendte aksjen opp med hele 15 prosent, mye fordi problemene så ut til å være under kontroll. Varelageret hadde falt kraftig, mens ledetiden var ned fra 15 til ni måneder. Dette økte kapitalens omløpshastighet og ikke minst bruttomarginen, som nådde en historisk topp. Med andre ord: Vår investeringshypotese hadde faktisk utspilt seg allerede.
Hva gjør man da? Man selger. Vanlig eiertid er nok snarere flere år, men har var det god grunn til å selge: Aksjen hadde nådd forvalternes estimat på underliggende verdi, og dermed var det etter deres vurdering ikke så mye mer å hente.
Til gjengjeld hadde de allerede hentet ganske mye. Justert for utbytte hadde aksjen steget med omtrent 70 prosent og bidratt til 2,5 prosentpoeng av fondets avkastning.
Mye tyder på at flere delte oppfatningen om at mye var tatt ut. Aksjen endte året nesten 20 prosent under kursen fondet solgte på.
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strateg
Artikkelen er et utdrag fra årsrapport for 2018.
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.