Grafene tilsa en veldig svak statistisk sammenheng mellom renter og aksjemarkedsprising, og liten eller ingen sammenheng mellom renter og kredittmarginer.
Jeg har i mange år postulert det omvendte. Etter min vurdering er lavere renter en viktig del av forklaringen på det overraskende robuste markedet i årene etter finanskrisen. Gjennom hele denne perioden, med deler av 2018 som antydningen til et unntak, var forskjellen mellom fortjenesteavkastningen og såkalt risikofri rente systematisk høyere enn i årene før krisen. Inntjeningen kunne falle betydelig og likevel tilsi en veldig høy alternativkostnad for investorer.
Lavere renter gir dessuten en lavere diskonteringsfaktor og dermed et mer langsiktig perspektiv, der kortsiktige forstyrrelser blir mindre viktige. Hvordan skulle vi ellers forklare den bemerkelsesverdige opphentingen etter vårens nedstengning og erkjennelsen av at den medfører et fall i BNP uten sidestykke i moderne tid? Om vi utelukker massehypnose, er det åpenbart at markedet ser forbi dagens problemer.
Jovisst, markedet tar ofte feil. Og det kan absolutt være tilfelle nå også. Men det er nettopp derfor jeg ikke bekymrer meg for den manglende statistiske sammenhengen mellom renter og prising i aksjemarkedet. Markedet svinger mellom uforsvarlig høy prising og latterlig billige aksjer – i hvert fall i etterpåklokskapens klare lys.
Dessuten blir det misvisende å sammenligne prisingen i dag med for eksempel 1920-årene. Da ser vi bort fra mange gode grunner til ulik prising – som bedre markedsregulering, tilgang på informasjon og likviditet. Logisk sett bør prisingen være høyere i dag, noe som tilkludrer den enkle statistiske sammenhengen.
Jeg er altså urokket i troen på at rentenivået er et nøkkelpunkt for å forstå prisingen i markedet. Om det er noe pussig her, er det ulikheten i de lettelsens sukk som trekkes: Obligasjonsmarkedet er merkbart mindre oppstemt enn aksjemarkedet. Kredittmarginer på globale high yield-obligasjoner er fortsatt mer enn 200 basispunkter (to prosentpoeng) over nivåene før viruskrisen. Selv om de to markedene kan se ulikt på utsiktene i veldig lang tid, kan de ikke ha rett begge to.
Jeg vet hva jeg har satt pengene mine på.
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strateg
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Dette er markedsføring.