Uansett er det jo en fin idé – å hjelpe folk til å finne mening i finansverdenens mysterier.
Så ... hvordan kan vi finne mening i dagens markeder?
Krigen i Ukraina presser opp prisene på energi og matvarer. Stedvis brutal nedstengning i Kina forverrer flaskehalsene i verdens forsyningskjeder. Stigende inflasjon driver sentralbankene til å sette opp rentene. Vekstanslag kuttes. Resesjonsvarslene florerer. Og den brede indeksen S&P 500 falt nesten ni prosent i april. Det er altså ikke vanskelig å finne noe negativt å trekke frem.
Så skal det nevnes at det nordiske aksjemarkedet klarte seg ganske godt i april. Og la oss løfte blikket utover denne ene måneden: Verdensindeksen er mindre enn 12 prosent under sin historiske toppnotering. For den norske hovedindeksen er avstanden bare 3,5 prosent. Investorene, som jo kjøper aksjer og ikke aksjemarkeder, er tydeligvis ikke så engstelige. I alle fall aksjeinvestorer; globale obligasjonsinvestorer har fått seg en rentesmell i år.
Hva som enn skjer, er det trolig noen som vil få æren av å ha truffet blink; alle mulige utfall har sine profeter. Så la oss erkjenne at mye hviler på faktorer som vi umulig kan vite noe om. Vi kan bare trekke betingede slutninger.
Krigen, for eksempel. Den kan være over snart, eller den kan trekke i langdrag. Ærlig talt, dette vet ingen. Men vi vet at dersom den varer lenge, vil det presse råvareprisene og, indirekte, konsumprisene.
Et tilsvarende argument kan anføres for forsyningsproblemene. Med tiden blir de løst på en grei måte, men når? Det er det ingen som vet. Vi vet derimot at vedvarende flaskehalser kan gjøre inflasjonen seigere å kutte og skape trøbbel for selskaper som mangler viktige deler og innsatsfaktorer.
Renter er mindre tåkete. Vi vet ikke hvor de går heller, men vi har flere ledetråder: fremtidsrenter, sentralbankmeldinger, løpende inflasjon m.m. Og vi vet at hvis de fortsetter å stige, blir det tøft for investorer i lange obligasjoner med fast kupongrente. Vi kan også utlede at det blir tøft for vekstaksjer, som typisk er mer rentesensitive. Sant å si har vi sett begge deler i noen måneder nå.
Hva med inntjeningen? Også her har vi flere holdepunkter, men det er tydelig at tolkningen varierer. Til gjengjeld vet vi mye om inntjeningens betydning for aksjekursene. Så her vil jeg våge meg på en betinget slutning: Med mindre inntjeningen svikter i stor skala, klarer jeg ikke å se for meg noe aksjekræsj.
Og markedet mer generelt? Vi vet ikke hvor kursene skal, og vi vet heller ikke så mye om hva investorene tenker. Men vi vet en god del om hva de gjør. Aksjemarkedet er verdens største stemmemaskin, der aksjekursene reflekterer millioner av stemmer som avgis hver eneste handelsdag. Noe høyere volatilitet indikerer høyere usikkerhet, hvilket ikke burde overraske noen.
Med tanke på kursnivåene, tett oppunder ymse toppnoteringer, er det imidlertid rimelig å konkludere som følger: Om investorer globalt frykter et større markedsfall, setter de i alle fall ikke pengene sine på det.
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strateg
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Dette er markedsføring.