Om du for 20 år siden hadde delt en bunke dollarsedler i to og lagt den ene halvparten i S&P 500 og den andre i indeksen RAFI Fundamental US, ville den siste bunken ha vokst vesentlig raskere. På slutten av oktober 2011 ville den faktisk ha rukket å bli dobbelt så stor som den vanlige indeksbunken.
Du kjenner nok ikke denne indeksen, så la meg forklare. Rundt 15-16 år siden ble begrepet fundamental indeksering introdusert av grunnlegger Robert Arnott og to kolleger i firmaet Research Affiliates. De lanserte senere fundamentalvektede indekser der aksjene var vektet med fundamentale faktorer – typisk regnskapstall som salg, kontantstrøm, utbetalinger til aksjonærene og bokført egenkapital – istedenfor børsverdien.
Det gav så absolutt mening. Pr. definisjon er jo overprisede aksjer overvektet i de vanlige børsverdivektede indeksene, som S&P 500. En forskningsartikkel demonstrerte at strategien ville ha virket i mer enn fire tiår. Og den påfølgende virkelighetstesten syntes å gi en ny bekreftelse.
Som du åpenbart har forstått: Denne indeksen eksisterte ikke i 2000, og det var ingen bunke du kunne ha laget. Metodikken har imidlertid vært brukt til å regne indeksverdier baklengs i tid, og de beregningene demonstrerte hvordan den lenge var en overlegen inngangsvinkel til markedet.
Men ikke nå lenger. Den har faktisk hengt etter i noen tid, med tiltagende mindreavkastning. Relativt sett har 2020 vært en katastrofe, og august er intet unntak. Mens S&P 500 kan skryte av en totalavkastning hittil i år på 10 prosent, er den nevnte fundamentalindeksen fire prosent på undersiden av streken.
Hva skjer?
Fundamentale forhold i børsnoterte selskaper har åpenbart blitt mindre viktige. Investorene virker mer opptatt av vekst – forventet vekst, altså – og kule stories. Faktiske tall er tydeligvis mindre viktige.
Hvis det er noe kjent med dette hjertesukket, kan jeg jo tilføye at kritikerne var snare til å kalle fundamental indeksering «en aktiv verdistrategi i forkledning». I en viss forstand var det jo bare ulike verdimultipler som gjorde at avkastningen ble en annen.
Satt på spissen: I år, ser det ut til, har investorene vært uvanlig likegyldige til verdien av selskapene de har kjøpt.
Jeg er spent på å se hvor lenge det kan vare.
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strateg
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Dette er markedsføring.