Styringsrentene ble økt i flere land, og markedsrentene skjøt opp overalt. Selv markeder med negative renter kom nå opp på plussiden. Globale obligasjoner falt ytterligere, slik at nedgangen bare i år nådde seks prosent. Resesjonsprofetene begynte å springe ut.
Om du visste alt dette på forhånd, ville du da ha blitt overrasket over å høre at de fleste aksjemarkedene steg i mars?
S&P 500-indeksen steg 3,7 prosent og trakk med seg verdensindeksen til en oppgang på 3,2 prosent. Hovedindeksen på Oslo Børs, som også fikk drahjelp av den sterke oljeprisen, steg hele 4,9 prosent.
Om du nå begynner å lete etter gode nyheter, vil jeg henvise til første avsnitt. Vi fikk ingen utvetydig gode nyheter i mars, i alle fall ikke i det store bildet. Vi fikk bare enda en påminnelse om at overskriftene ikke sier deg noe som helst om markedsutviklingen.
Hvorfor fikk vi da en så bred oppgang i aksjemarkedet?
To forklaringer skiller seg ut. For det første kunne det ha gått enda verre. Russland kunne ha kuttet gassforsyningen til Vest-Europa og utløst panikk i energimarkedet, kanskje også splittet de europeiske landene. På slagmarken i Ukraina kunne Russland ha detonert mindre, taktiske kjernefysiske bomber. Krigen kunne ha spredt seg utenfor Ukrainas grenser. Det er knapt noen grenser for de dårlige nyhetene vi slapp å få, i hvert fall i denne omgang, nyheter som virket stadig mindre sannsynlig etter hvert som mars skred frem.
I noen grad kan altså gåten forklares med god, gammeldags lettelse. Markeder liker ikke usikkerhet. Etter hvert som katastrofe-scenarier ble erstattet med riktignok dårlige scenarier, fikk vi bedre oversikt over hva som faktisk var i ferd med å skje. Hvis noen forteller deg at du snubler rundt nær helvetes porter, foretrekker du triste syn fremfor tåke.
For det annet var det så absolutt en fundamental årsak til oppgangen: I mars ble inntjeningsestimatene økt, ikke redusert. Oppdemmet forbruk, stimulansepakker som ennå ikke er ordentlig iverksatt, oppblomstring etter fjerning av Covid-restriksjoner, høyst lønnsomme selskaper ... Finansanalytikere er kanskje notoriske optimister, men det finnes altså grunnlag for å hevde at eksisterende estimater reflekterer mer enn rosa briller.
Dette er ikke stedet for prognoser, men så mye tør jeg si: Hvis inntjeningen holder seg (dvs. med bare normale nedjusteringer), kommer ikke aksjemarkedet til å stupe i nærmeste fremtid. Hvis vi likevel skulle få et kræsj, vil vi også få en drastisk reduksjon av inntjeningstallene.
Følg med for nyheter og avkastning.
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strateg
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Dette er markedsføring.