Som kjent kan denne slående utviklingen i stor grad tilskrives ett enkelt selskap – Novo Nordisk, en farmasøytisk gigant som har bygget seg opp på diabetesmedisiner og i senere år hatt kjempesuksess med slankemedisin. Bare i januar steg aksjen med nesten elleve prosent. Vi har Novo Nordisk i to av porteføljene våre, så jeg er ikke helt uhildet når jeg velger å trekke frem akkurat denne aksjen. Men med tanke på hvor viktig den er for indeksen og hele den danske økonomien, synes jeg nok den fortjener noen ord.
Den aller verste indeksen i mine regneark denne måneden var S&P U.S. Treasury Bond 10+ Year Index, som falt med 2,2 prosent. Denne indeksen inneholder amerikanske statsobligasjoner med en gjenværende løpetid på minst ti år. Nedgangen kan enkelt forklares med oppgangen i lange renter, som steg i januar etter å ha falt kraftig i november og desember. Oppgangen var ganske beskjeden, bare syv basispunkter for tiårige statsobligasjoner, men en lengre gjennomsnittlig løpetid i denne indeksen forsterket effekten.
Kjernepunktet her er renterisiko. Til tross for et voksende fjell av amerikansk statsgjeld og flere nedgraderinger av ratingen, er det svært liten kredittrisiko i amerikanske statsobligasjoner. Det sier i alle fall markedet. Kursutviklingen på amerikansk statsgjeld med lang løpetid gjenspeiler endringer i rentenivået, det er alt.
Bare ikke bagatelliser renterisikoen. De siste tre årene har S&P U.S. Treasury Bond 10+ Year Index hatt en årlig volatilitet på 17,2 prosent. Det er tett oppunder S&P 500 (snaut 17,5 prosent) og betydelig høyere enn MSCI World Index (14,5 prosent). Renterisikoen har med andre ord gitt volatilitet på nivå med aksjer eller enda høyere.
Og hvis du nå tilhører klubben «Risiko er mer enn volatilitet», kan du jo notere at indeksen er ned 37 prosent fra toppen i august 2020. Det kunne ha vært verre: I oktober var den ned 46 prosent. Faste kuponger og lang løpetid kan være en svært kostbar kombinasjon.
Ifølge Wikipedia antas «amerikanske statsobligasjoner ofte å være risikofrie obligasjoner». Jeg er redd for at denne antagelsen, som kun fokuserer på kredittrisiko, deles av mange investorer og uavhengige rådgivere. I løpet av de siste tre årene har det vært store tap i amerikanske statsobligasjoner med lang løpetid. Disse tapene økte i januar.
Samtidig hadde våre porteføljer med foretaksobligasjoner som hovedsakelig har flytende rente, nok en god måned.
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strateg
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Dette er markedsføring.