Aksjemarkedet er ennå ikke i nærheten av å varsle noen forestående resesjon, med stigende inntjeningsestimater og vel opprettholdte aksjekurser. For egen del er jeg ikke medlem av «markedet er blitt så dyrt»-klubben. Sammenlignet med de fleste andre tidspunkter enn desember 2022 er prisingen betydelig lavere – selv om vi i Norge må kreditere oljeprisen for en god del av reduksjonen.
Så hva skal vi bekymre oss for nå? Mange observatører peker på Kina. Jeg ville ikke vedde imot et skarpt fall i kinesisk BNP-vekst, selv om jeg mistenker at offisielle tall kan være sminket. Så må jeg tilstå at jeg ikke er bekymret for kinesisk vekst som sådan. Jeg er egoistisk nok til å lure på hvordan vi påvirkes i våre relevante markeder.
Her vil jeg tillate meg en liten omvei. Du vet kanskje at isbjørnen er verdens største bjørn. Men vet du hvorfor?
Dette handler om tredimensjonal geometri. For isbjørner er forholdet mellom volum og overflate høyere enn for andre bjørner. Det er simpelthen slik det er når du blir større. Pinnedyr har mye overflate relativt til sitt kroppsvolum. Dette utgjør et problem i et kaldt klima, da de kan tape mye varme samtidig som de har dårlig kapasitet til å lagre varme. Jeg tror ikke du har sett så mange pinnedyr på isflak.
Forvirret? Poenget er at Kina er en ganske lukket økonomi. Ikke fordi president Xi Jinping er redd for å knytte seg nærmere til andre økonomier, selv om han sikkert er litt urolig for båndene til USA. Det er fordi den kinesiske økonomien er så stor. Når du er så stor, er innsiden veldig stor i forhold til grensesnittet mot omverdenen.
Og du påvirker resten av verden mindre enn mange kanskje tror.
Jovisst, kinesisk økonomi forventes fremdeles å vokse raskere enn verdensøkonomien. Det mente i alle fall IMF i april. Og det er saktens riktig at den kinesiske veksten representerer en betydelig del av den globale veksten. Men det betyr ikke nødvendigvis så mye for veksten i resten av verden. Mye av denne veksten finner sted i Kina, som – på isbjørnvis – altså er en ganske lukket økonomi. Norge har som kjent en liten, åpen økonomi.
La oss se på noen tall. Import utgjør omtrent 17 prosent av Kinas BNP, mot bortimot det dobbelte – 33 prosent – globalt. Kinas import står for litt mer enn 10 prosent av importen globalt … eller 3,25 prosent av verdens samlede BNP. Selv om importen til Kina skulle falle med 20 prosent – det kan selvfølgelig skje – ville reduksjonen bare representere en negativ impuls på rundt 0,6 prosent av det globale BNP. Visse selskaper, som produsenter av luksusvarer, ville nok bli hardere rammet, men her sikter jeg til det større bildet.
Så, for å gjenta hovedpoenget … hva betyr dette for veksten i resten av verden?
Det er selvfølgelig et hypotetisk spørsmål. Men det holder meg ikke våken om natten.
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strateg
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Dette er markedsføring.