Til hovedinnhold

Verden fikk sin første ETF i 1993. Bokstavene står for Exchange Traded Fund og forteller om et slags børsnotert fond. Det ligner litt på en aksje; man realiserer verdiene ved å selge, ikke innløse. Konstruksjonen gjør det enkelt å replikere en gitt portefølje, og ETF har primært vunnet terreng som et alternativ til indeksfond.

Børshandlede fond – såkalt lukkede fond – har verden hatt lenge. De har den leie ulempen at de gjerne handles med en betydelig rabatt. Sjelden eller aldri får man noe i nærheten av full verdi når man selger.

ETF-er konstruert slik at de åpner for arbitrasje mellom selve ETF-en og underliggende aksjer. Slik kan de opprettholde en noenlunde riktig verdi – men ikke uten å påvirke markedet de nærer seg på.

Flere studier viser nemlig at ETF-eierskap gir sterkere kursfluktuasjoner i de underliggende aksjene. Ifølge en amerikansk/sveitsisk professortrio vil de daglige svingningene øke med 16 prosent når ETF-eierskapet øker med ett standardavvik.

Det siste lyder litt kryptisk, men betyr bare at de har undersøkt hvordan variasjoner i ETF-dekning påvirker svingningene (volatiliteten). Når for eksempel en aksje blir tatt inn i indeksen, vil ETF-ene hive seg over den, avhengig av hvilken vekt den får i indeksen. Jo høyere ETF-dekning dette innebærer, desto mer svinger kursene.

I og med at det fortsatt er en beskjeden del av verdens børsverdier som forvaltes gjennom en ETF, skulle man tro at effekten var tilsvarende beskjeden. Det har seg imidlertid slik at en mye større del av omsetningen genereres av ETF-handel. Allerede under det såkalte flash crash i mai 2010 stod ETF-trades for 65 prosent av de kansellerte handlene.

To andre forskere påviser, i et foreløpig upublisert arbeid, at ETF-handel også bidrar til større samsvingninger og feilprising. Jo høyere omsetning i en ETF, desto mer svinger de underliggende aksjene i takt. Dermed blir det vanskeligere å diversifisere bort risiko. Dessuten overdrives kursutslagene begge veier; aksjene overreagerer tydeligvis på mer fundamental informasjon.

Hva dette betyr for deg som ikke eier en eneste ETF?

Det betyr høyere risiko i selve indeksen. Det betyr høyere risiko i indeksfond, og det betyr at en rekke vanlige nøkkeltall bør mottas med en klype salt, for ikke å si en sleiv. For de særlig interesserte kan vi jo nevne TE, tracking error. Hvor fornuftig er det egentlig å bruke indeksen som målestokk hvis den er mer risikabel enn din egen portefølje?

Sometimes your best investments are the ones you don't make.

Donald Trump

Abonner på Paretos optimale

Paretos optimale er en finansblogg som skrives av sjeføkonom og -strateg Finn Øystein Bergh. Han kombinerer faglig innsikt med et skråblikk på verdipapirmarkedet som gir ny og nyttig innsikt.