Sagnet om effisiente markeder, sesong 53, episode 8:
I tidligere episoder har vi blant annet sett at markedet bruker lengre tid på å innarbeide ny informasjon når den slippes på dager med mange nyheter på én gang. Kanskje blir det litt mye å holde styr på i en travel hverdag.
Vi har også sett at det tar tid før ny informasjon om et selskap utløser en ny vurdering av dets leverandører. Nøkkelscene fra en tidligere episode: Elendige nyheter om en butikkjede med golfutstyr slo ikke ut i kursen til en produsent av køllehoder før lenge etterpå – enda denne kunden stod for 50 prosent av omsetningen.
I andre episoder har det handlet om selskaper i samme næring, med samme teknologi, med samme beliggenhet eller, som i sesong 51, samme analysedekning. Markedet kobler ikke alt med en gang.
Frosken ble introdusert i en scene for åtte år siden, da tre forskere påviste at markedet reagerte tregt på informasjon som ble sluppet i en jevn strøm – og desto raskere på informasjon som kom i hopp og sprett. Med en jevn strøm tok det hele åtte måneder før kurseffekten var innarbeidet, mot bare to måneder hvis den kom innimellom.
Froskens rolle er åpenbar. Det heter seg at hvis du slipper en frosk oppi en kokende gryte, vil den hoppe ut. Hvis den derimot slippes oppi en kald gryte og vannet varmes langsomt nok, vil den ikke legge merke til det før den blir kokt. Med andre ord: Markedet spiller rollen som frosk.
I den første froske-episoden var nyhetsstrømmen målt indirekte, gjennom jevnheten i kursendringer. Om dette ble erstattet med revisjon av analytikernes inntjeningsestimater, var imidlertid konklusjonen den samme. Markedet la dårlig merke til jevnt levert informasjon.
“Med andre ord: Markedet spiller rollen som frosk.”
I den nye episoden med frosk er vi tilbake på sporet med primærkunder og underleverandører. Her viser forfatterne at også den trege oppfattelsen av økonomiske koblinger skyldes jevne drypp av informasjon. I slike tilfeller sier kundens aksjekurs noe signifikant om leverandørens fremtidige kursutvikling, hvilket jo skulle være umulig. Når informasjonen kommer i hopp og sprett, tar markedet koblingen raskere.
Frosken er faktisk spesielt sløv her. Men forfatterne dokumenterer at også andre koblinger, som samme næring eller felles analysedekning, viser signifikante tegn til froskesløvhet.
Med deres egen oppsummering: Det ser ut til å være en frosk i alle gryter.
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strateg
Kildehenvisning:
“A Frog in Every Pan: Information Discreteness and the Lead-lag Returns Puzzle”
Charles M. C. Lee, Shiyang Huang, Yang Song, Hong Xiang
Journal of Financial Economics, August 2022