Til hovedinnhold

Volkswagen har jukset med utslippsmålingene. Danske Bank har bidratt til hvitvasking i Baltikum. Norsk Hydro er bøtelagt og saksøkt etter flom i Brasil. Og Boeing ...

Vi har fått mange slike nyheter de siste årene. Alle kan relateres til akronymet ESG, altså miljø, sosiale forhold eller selskapsstyring (Environment, Social, Governance). Og alle har påvirket aksjekursen. Den dagen det ble kjent at Volkswagen var knepet i utslippsjuks, falt kursen med 20 prosent. Slike reaksjoner er typisk for denne type sjokknyheter. De illustrerer også hvordan integrering av ESG i forvaltningen handler om å forstå og kontrollere risiko, eller i hvert fall prøve.

Volkswagen offices
Den dagen det ble kjent at Volkswagen var knepet i utslippsjuks, falt kursen med 20 prosent.

Så har vi spurt oss selv om hva som skjer etterpå: Har sjokket gjort aksjen til et røverkjøp, eller er det mer igjen av isfjellet? Alternativt, om vi nå eier den aktuelle aksjen fra før – bør vi selge på sjokknyheten eller vente på at panikken legger seg?

I år har Pareto Asset Management hatt to summer interns, Håvard Skuterud og Andreas Borud Strandhagen, økonomistudenter ved hhv. NHH og CBS i København. De har samlet data om slike ESG-sjokk og regnet seg frem til noen morsomme konklusjoner. Få titall case tilsier et visst monn av statistiske forbehold, men tegningen fremstår som tydelig:

  • Nei, det er ikke over når skandalen eller problemene blir kjent. Målt mot sine respektive indekser fortsetter disse selskapene å falle i lang tid. Mindreavkastningen ser ut til å toppe seg etter omtrent et halvt år, sånn i gjennomsnitt, men mange fortsetter å falle etter dette. Etter et år har 90 prosent av selskapene mindreavkastning mot indeks.
  • Målt mot sammenlignbare selskaper (peers) er forskjellen enda større. Slik sett kunne man tjene på å shorte skandaleselskapet og kjøpe en konkurrent. Uansett er det åpenbart ikke bransjespesifikke forhold som har forårsaket kursfallet.
  • Effekten er størst for hendelser knyttet til selskapsstyring, altså G. Logisk sett er det vel lettest å knytte slike hendelser til manglende evne eller vilje i ledelsen, og god ledelse er jo et viktig argument for å eie en aksje.

Hvorfor det tar så lang tid før vi får hele kurseffekten, kan vi foreløpig bare spekulere på (her trengs og kommer mer forskning). Men det er lett å tenke seg to mulige årsaker: Mer skitt åpenbares etter hvert som mer av teppet brettes opp, eventuelt også med høyere følgekostnader, eller negativ omtale får stadig flere ESG-sensitive investorer til å kaste kortene.

Det siste handler i så fall kanskje om et ufortjent dårlig rykte, da det er lett å tenke seg at viljen til opprydning og selvransakelse er sterkest i selskaper som nylig har opplevd et slikt sjokk. Vi har selv resonnert på den måten og opplevd at markedet har sett det annerledes.

Men det kan jo være disiplinerende om mange nok selskaper opplever at markedet straffer dem for dårlige ESG-karakterer.

Unnerved by fundamental economic changes and the failure of government to provide lasting solutions, society is increasingly looking to companies, both public and private, to address pressing social and economic issues.

Larry Fink Styreleder og adm.dir. i BlackRock, verdens største fondsforvalter

Abonner på Paretos optimale