For rundt 30 år siden kjørte finansprofessor Jack Treynor en gjettekonkurranse for studentene sine: Han bad dem om å gjette antall bønner i en krukke. Den inneholdt 810 bønner, mens gjennomsnittlig gjetning var 841. Dårlig treff? Ikke egentlig. Bare to av 46 studenter kom enda nærmere.
Han gjentok eksperimentet. Denne gangen inneholdt krukken 850 bønner, mens gjennomsnittet landet på 871. Ikke så verst, det: Bare én eneste student – av 56 – traff bedre. Det skal ha vært tale om godtebønner, jelly beans, uten at akkurat det står å lese i hans klassiske artikkel.
Treynor, en av kapitalverdimodellens mer ukjente fedre, brukte dette som en illustrasjon av markedseffisiens. Selv om ingen vet fasiten (aksjemarkedet handler om verdien av en fremtidig utvikling), vil gjennomsnittet av alles gjetninger treffe ganske godt likevel. Det gjør en ålreit jobb med å finne verdiene i markedet.
Dette forutsetter at anslagene er gjensidig uavhengige. Treynor brukte uttrykket «delte feil» for å beskrive hvordan delt informasjon kan gi systematisk skjeve utfall. Treffsikkerheten var avhengig av at gjetningene var uavhengige. Hvis skjev informasjon ble delt av mange, ville også gjennomsnittet bli skjevt. Her siktet han konkret til offentliggjorte aksjeanalyser, men vi har jo også sett hvordan gjennomsnittet kan la seg rive med – bare tenk på IT-boblen eller finanskrisen.
“Men, it has been well said, think in herds. It will be seen that they go mad in herds while they only recover their senses one by one.”
Og det er aldeles ikke gitt at aksjeanalyser treffer dårligere enn snittet, spesielt i en verden der det eksisterende gjennomsnittet er kjent for analytikeren på forhånd. Vel 30 år senere, eller sånn omtrent snart, kommer for eksempel en artikkel i Journal of Finance som dokumenterer verdien av bransjekunnskap. Analytikere med erfaring fra bransjen de dekker har større treffsikkerhet og utløser større markedsreaksjoner når de reviderer tallene sine. I så måte bidrar de til å forbedre markedets kollektive gjetning, ikke forverre den.
Mer generelt har forskningen allerede funnet at noen analytikere ikke bare er bedre enn andre, men at de også er mer treffsikre enn det store gjennomsnittet. Fra før er det også påvist at anbefalte porteføljer fra aksjestrateger gir meravkastning, at analytikere har evne til å plukke vinnere og tapere i konkrete bransjer og faktisk at selv konsensusrådene i bransjen har verdi.
Selv om markedet stort sett gjør en ålreit jobb, har altså den kollektive visdommen to feil. Den har svake sperrer mot stemningsbølger, og den er ikke mer presis enn at treffsikkerheten kan forbedres av eksperter. I den forbedringsprosessen er det fremdeles prosenter å hente. Det er en krevende jobb med begrenset gevinst, men gevinsten er positiv. Markedet er ikke ufeilbarlig.
Noen ganger er det ikke ålreit.
Before an Analyst Becomes an Analyst: Does Industry Experience Matter?
Daniel Bradley, Sinan Gokkaya, and Xi Liu
