Aksjemarkedene, som riktignok ikke sprudlet, hadde holdt seg sånn noenlunde. Så begynte kommentarstrømmen om de skumle høstmånedene å få oppmerksomhet, drevet av akkumulerte gevinster (ja, bakspeilet), ganske visst høy prising og noen åpenbart dårlige nyheter:
Den kinesiske eiendomsgiganten Evergrande så ut til å kunne kollapse med verdens største foretaksgjeld. Amerikanske politikere dro i gang et nytt chicken race mot kanten av gjeldstaket. Og inflasjonsspøkelset klarte tross dette å dytte de lange rentene oppover.
Sluttresultatet var til å leve med: Euro-spreadene var tilbake der de startet, marginene på amerikansk high yield var faktisk litt ned, og globale aksjer falt tilbake med rundt fire prosent. Den kinesiske hengemyren virket litt fastere igjen, i alle fall i denne omgang.
Det som ikke var forsvunnet da vi gikk inn i oktober, var den amerikanske kranglingen om budsjettet, gjeldstaket og skjebnen til president Joe Bidens ambisiøse tiltaksplaner.
Men der har vi vært før. Husker du sommeren 2011? Republikanerne ville tvinge president Barack Obama til å kutte kostnader og nektet å løfte gjeldstaket, før et kompromiss endelig ble inngått den 31. juli.
Borgfreden til tross: Bare fem dager senere kunngjorde ratingselskapet Standard & Poor's at de hadde nedgradert langsiktig amerikansk statsgjeld fra AAA til AA+. Dagen derpå falt S&P 500-indeksen med nesten syv prosent, hvilket dro det samlede fallet opp i 17 prosent på bare et par uker.
Skummelt? Om du hadde nerver til å forbli i markedet, ville en investering i S&P 500 ha gitt deg en brutto avkastning på 373 prosent, tilsvarende en årlig snittavkastning på imponerende 16,5 prosent.
Etter mitt syn er det ekstremt usannsynlig at vi får et annet utfall denne gangen – at partene ikke finner sammen i et kompromiss. Det ville ikke bare være ubegripelig skjødesløst; det ville være regelrett idiotisk.
Hvis, på den annen side, nyheter om tøffe forhandlinger og rykter om en helt fastlåst situasjon sender frysninger nedover Wall Street, er det kanskje ikke så trist for en dedikert langsiktig investor?
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strateg
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Dette er markedsføring.