Ved inngangen til 2019 hersket utbredt bekymring i finansmarkedene, etter store markedsfall og økende kredittmarginer på foretaksobligasjoner i fjerde kvartal 2018. Dystre globale vekstutsikter og en uforutsigbar slutt på handelsforhandlingene mellom USA og Kina la en klar demper på markedssentimentet.
Og ennå skulle det gå nye 12 måneder før noen hadde hørt om koronaviruset.
Videre var den såkalte terminpremien – forskjellen mellom lange og korte renter på statsobligasjoner – i ferd med å bli negativ i USA, som utgjør omtrent 60 prosent av børsverdien i verdensindeksen. En forestående inversjon også i Norge, selv om dette selvfølgelig var av vesentlig mindre betydning, var en av mange indikasjoner på et bredere fenomen.
Historisk har en negativ terminpremie innvarslet lavkonjunktur. Denne gangen ble det delvis utløst av at den amerikanske styringsrenten var økt med et helt prosentpoeng i 2018, den siste økningen så sent som 19. desember. På den tiden var Federal Reserve fremdeles overbevist om at den økonomiske veksten var sterk.
Når terminpremien så ble negativ, noen måneder inn i 2019, var det ingen mangel på bekymrede kommentarer (og heller ikke på oppmerksomme lyttere). Fra august 2018 til april 2019 ble antall Google-søk på "recession" nesten doblet.
Bekymringen var ikke grunnløs. I løpet av bare seks måneder hadde IMF nedjustert sitt estimat for global vekst i 2019 fra 3,9 til 3,5 prosent, og anslaget skulle bli ytterligere frisert – ned til 2,9 prosent – før året var omme.
Tilbakeblikk på 2019
Les hele årsgjennomgangen av investeringsdirektør Finn Øystein Bergh:
