Prisene på naturgass har riktignok falt tilbake de siste par dagene, men nivåer over 500 doller pr. fat oljeekvivalenter mot slutten av august skulle ikke være til å misforstå. Søkebegreper som «energy crisis» eller «Energiekrise» (tysk) nådde da også en topp rundt månedsskiftet, ifølge Google Trends.
Nå er det ikke slik at aksjemarkedene er uberørt, men jeg har lest mange kommentarer som synes å si at kursene burde ha falt mer, gitt energikrisen og de mange varslene om resesjon.
Når de ikke har gjort det, kan det jo skyldes at inntjeningen virker solid. Estimatene for de neste 12 måneder i indekser som EURO STOXX eller Stoxx Europe 600 er faktisk oppjustert den siste måneden, slik de også har blitt gjennom mesteparten av året. Jeg trenger neppe å forklare at estimater på vår hjemlige hovedindeks er enda kraftigere oppjustert, men brede europeiske indekser er som kjent mindre energiintensive. Her bør jeg kanskje minne om at de har en stor del av sin inntjening fra markeder utenfor Europa. Uansett – om du kombinerer lavere aksjekurser med høyere estimater, får du en vesentlig redusert løpende prising.
Mye forskning er gjort på det smellet som verdensøkonomien fikk fra oljeprissjokket i 1972 (opp 400 prosent) og dernest i 1979 (en dobling). I de siste par ukene har jeg sett noen referanser til det tiåret, delvis som en begrunnelse for at inntjeningsestimatene er altfor optimistiske.
La det da være nevnt at verdensøkonomien er blitt mye mindre energiintensiv – vi bruker mindre energi i forhold til BNP. Om du setter energiandelen i 1972 til 100, er nivået nå nede på 60. For Europa er det under 47 og for USA under 37. Fremvoksende markeder og Kina især har hatt en noe annen utvikling, men verden er helt klart blitt mer effektiv til å bruke energi til å produsere inntekt.
I økonomiske modeller vil kraftig stigende energipriser gi økonomien et negativt sjokk, hvilket vil si at veksten blir betydelig redusert. Så langt burde imidlertid dagens energikrise ha mindre globale ringvirkninger, gitt at energiforbruk representerer en mindre del av økonomien og at prisøkningene generelt har vært mindre dramatiske.
Slike refleksjoner er til liten trøst for Europa om den kommende vinteren blir streng. Det åpenbare problemet er at man ikke så lett kan transportere den ønskede mengden naturgass eller elektrisitet. Det er en veldig reell risiko for at energi kan måtte rasjoneres, med praktiske problemer for husholdningene og kanskje nedstengninger for fabrikker eller annen økonomisk aktivitet.
Om du nå værer argumenter for selektiv plukking av verdipapirer, type bottom-up, skal jeg ikke krangle. Men tanken er bare å sette dagens krise i perspektiv. Jeg liker tall. Hvis de forteller meg at vi ikke er i nærheten av oljeprissjokket fra 1973, eller at mange selskaper ligger an til å takle det hele overraskende bra, tar jeg meg den frihet å fortelle det. Hvis så dette står i motsetning til hva du leser i din daglige nyhetsstrøm, er det desto mer morsomt.
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strateg
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Dette er markedsføring.