Til hovedinnhold

På min iPhone har jeg en ferdig installert børs-app. Den gir meg kurser på de aksjer og indekser jeg måtte ønske. Men den har en irriterende ulempe: Kursendringer oppgis bare i kroner, dollar og indekspoeng, ikke i prosent.

Tror du meg hvis jeg sier at sånt kan påvirke aksjekursene?

Vi mennesker er ikke så rasjonelle at vi klarer å skille tydelig mellom kroner og prosenter. La oss si at du kjører et kvarter for å spare 100 kroner på bensin. Ville du kjørt et kvarter for å spare 100 kroner på en dyr sofa?

Ikke det? Besparelsen, altså timelønnen, er jo den samme.

Omvendt er det mange i aksjemarkedet som tenker kroner, eller snarere dollar, der de åpenbart burde tenke prosenter. Flere enn undertegnede har nok hatt en fornemmelse av akkurat det, men nå får vi fin bekreftelse fra en fersk artikkel i Journal of Finance.

Artikkelen bygger på inntil 90 års data fra det amerikanske aksjemarkedet og byr på følgende konklusjoner:

  • Aksjer med lavere nominell kurs har høyere volatilitet og høyere beta.
  • Volatiliteten øker etter en tidligere annonsert aksjesplitt og faller etter en omvendt splitt.
  • Aksjer med lavere aksjekurser reagerer også sterkere på egne selskapsnyheter.

Og vi snakker om sterke effekter: En dobling av den nominelle aksjekursen er forbundet med 20-30 prosent lavere volatilitet, beta og respons på nyheter om selskapet. Det gjelder også store selskaper, ikke bare små.

Og nei, det skyldes ikke at aksjer med lavere markedsverdi (som ofte svinger mer) har lavere nominelle kurser. Dette har de kontrollert for.

Noen av disse pussighetene er godt kjent fra før. Det fikse med denne artikkelen er at den tydeliggjør en plausibel årsak: manglende evne til å skille prosenter og dollar.

Altså: En kursøkning fra 100 til 150 er like kraftig som en økning fra 120 til 180. Det håper jeg du visste. Men slik er det tydeligvis mange som ikke tenker. De handler i alle fall ikke deretter.

Slik får vi også en mulig forklaring på andre pussigheter, som at volatiliteten øker for aksjer som har gått dårlig. Kanskje det bare skyldes et lavere kurstall? Og, forresten, hvordan har det seg at analytikere gjerne har mer aggressive estimater for aksjer med lavere kurs?

Sånt blir litt mindre pussig når vi kan påvise begrenset tallforståelse hos presumptivt svært rasjonelle aktører. Her bør jeg vel tilføye at effekten er lavere for aksjer med en større andel institusjonelle eiere, men borte er den ikke.

Og dette var hundre og femte vers, eller deromkring, i sangen om det perfekte markedet.

 

PS. Neida, det er ikke så vanskelig å endre visning i appen. Men standard visning er i kroner, dollar osv. Det sier noe om hva utviklerne har tenkt på som den mest etterspurte informasjonen.

 Kilde:

“Can the Market Multiply and Divide? Non‐Proportional Thinking in Financial Markets“ - Kelly Shue, Richard R. Townsend
Journal of Finance, Volume 76: Issue 5 (October 2021)

Abonner på Paretos optimale

Paretos optimale er en finansblogg som skrives av sjeføkonom og -strateg Finn Øystein Bergh. Han kombinerer faglig innsikt med et skråblikk på verdipapirmarkedet som gir ny og nyttig innsikt.