Når meglere og forvaltere blir bedt om å forklare kraftige markedsfall, feier de det ofte bort ved å si at det handler om psykologi. Underforstått: Fallet er urasjonelt, uten forankring i den økonomiske virkeligheten. Det er bare panikken som griper om seg.
Dette er både rett og feil. Selvfølgelig handler det om psykologi. Men det er også slik at økonomi handler om psykologi. Sammenhengen er blitt mye klarere gjennom oppblomstringen av forskning på adferdsfinans, men akkurat denne innsikten er gammel: Folks psykologiske diskonteringsrate varierer.
I økonomisk forstand er diskonteringsraten den satsen du bruker til å forrente penger «bakover». Hva er det verdt for deg i dag å få 105 kroner om ett år? Hvis din diskonteringsrate er fem prosent, er det verdt en hundrelapp.
Dette kan anvendes på mye mer enn ren økonomi. Velger barna én sjokoladebit i dag eller to i morgen? Hvis de tar den ene godtebiten i dag, har de en høy psykologisk diskonteringsrate.
Men vi mennesker er lette å påvirke. I eksperimenter har man klart å påvirke den psykologiske diskonteringsraten gjennom valg av musikk eller forutgående lesestykker. Og her kommer det finurlige: Når man blir mer oppstemt, faller den psykologiske diskonteringsraten. Når man blir nedstemt, stiger den. Selv om forsøkspersonene ikke tenker i form av noen rate, kan man estimere den gjennom eksperimenter.
Personer med klinisk depresjon har en svært høy psykologisk diskonteringsrate. De sliter med å forestille seg livet i overmorgen eller neste år. (Det samme gjelder forresten gamblere og rusavhengige.)
Og her er vi tilbake til denne vårens finansmarkeder: Koronaviruset skremmer. Det gjør oss usikre, og vi blir nedstemt av alle de dårlige nyhetene.
Logisk nok: Da øker altså den psykologiske diskonteringsraten. Vi blir mer kortsiktige. Og hva skjer i aksjemarkedet når diskonteringsraten øker? Jepp – kursene faller. Vi sitter ikke og regner på det, men vår psykologi er slik at vi handler deretter.
Nå prøver ikke jeg å «redusere» dette til et spørsmål om psykologi. Selvsagt vil koronaviruset svekke økonomien, og selvfølgelig er det rasjonelt at det gir utslag i markedet.
Men vi vet også at mer engstelige investorer betyr høyere psykologiske diskonteringsrater – altså at markedet legger mer vekt på dagens krise og mindre på den fremtidige opphentingen. Vi kommer til å se at markedet overdriver denne gangen også.
Nobelprisvinner Robert Shiller baserte sin doktoravhandling på en sammenligning av markedets bevegelser med den løpende nåverdien av fremtidig inntjening. Han fant ganske riktig at markedet slingret fra grøft til grøft, selv om det nok ble beskrevet litt mer vitenskapelig.
Med andre ord: Vi vet fra før at markedet overdriver begge veier, og vi har en god psykologisk forklaring på det. Da handler det om å stålsette seg og vente på rekylen.
Den kommer når depresjonen slipper taket.
“How good are markets in predicting real-world developments? Reading the record, it is striking how many calamities that I anticipated did not in fact materialise.”
