Aksjemarkedet er verdens største meningsmåler. Vi kan ikke se hva alle verdens investorer mener, men vi kan se hva de gjør. Vi kan også se mye av informasjonen de bygger på. Mange leser derfor finansnyheter for å danne seg en oppfatning av aksjemarkedet.
Problemet er at dette sier sørgelig lite om hvordan markedet utvikler seg.
Stemningsindeks
De siste par tiårene har det vokst frem en skog av forskning som forsøker å koble tekst til finansielle markeder. Det er laget indekser som måler graden av optimisme i artikler eller årsberetninger, og det er gjort ymse forsøk på å se hvordan dette slår ut i aksjekurser, valutakurser og mye annet.
Et interessant bidrag til debatten ble lagt ut på forskningsnettverket SSRN i mai av Ioanna Lachana og David Schröder ved University of London. De tok for seg en fast, daglig spalte i finansavisen Wall Street Journal og brukte den til å lage en stemningsindeks for årene 2006-2020. Indeksen var basert på hyppigheten av positive og negative ord.
Ingen effekt
Spoiler alert: Stemningsindeksen klarte ikke å si noe som helst om de daglige kursutslagene i markedet, målt ved S&P 500.
De laget også en tilsvarende indeks for artikler på nettstedet Seeking Alpha, en populær plattform for både amatører og profesjonelle investorer. Den klarte artig nok å predikere de daglige kursutslagene – men hele denne effekten ble reversert de følgende fire dagene.
Målt ved den akkumulerte avkastningen klarte de likevel å finne en mer langsiktig effekt: Positive artikler på Seeking Alpha gav et målbart utslag helt frem til 20 dager etter publisering, mens svartsyn i kommentarfeltet slo ut i 10 dager. For artiklene i Wall Street Journal fant de ingen som helst sammenheng.
La det bare være nevnt at målbart ikke betyr stort, bare utsagnskraftig (signifikant). «Very small» er formuleringen.
La det også være nevnt at både 10 og 20 dager er langt unna det jeg selv tenker på som langsiktig.
Ikke alltid vært slik
Avisartikler har ikke alltid vært virkningsløse. Med data lånt fra en annen forsker, basert på artikkelbasen til New York Times, sjekket de hele perioden 1930 til 2005. Da fant de ganske riktig en effekt for både positive, negative og virkelig svartsynte artikler – men bare for de første 30 årene. Etter det blir effekten for puslete til at det blir statistisk utsagnskraftig. Kanskje er det slik at det i dag er for mange stemmer som kan høres samtidig. I det forrige århundre var nok både New York Times og Wall Street Journal mer autoritative.
Kunder og andre forbindelser vil vite at jeg ofte snakker om støy – om hvordan mye løpende informasjon, for ikke å si meninger, bare er forstyrrelser i det større og mer langsiktige bildet. Forsiden forleden sier ingenting om hvorvidt du burde investere eller ikke.
Så er det riktig at jeg selv har brukt gode deler av mitt yrkesliv til å mene noe om nettopp markedet. Men jeg innser at det neppe var så mange som gjorde som jeg sa. Og om den langsiktige avkastningen har jeg jo ment det samme hele tiden.
