Oslo Børs, som er ekstra hardt rammet på grunn av fallet i oljeprisen, har mistet 1/3 av sin verdi siden årsskiftet. Den kraftige kronesvekkelsen har dempet fallet for andelseiere i nordiske og globale fond, men også der er det betydelige verdifall. Selv foretaksobligasjoner har fått et merkbart fall i disse dager. Mange sitter med betydelige urealiserte tap.
Hva gjør du?
Vi pleier å si at det ikke er likegyldig hva du eier. Akkurat nå ser det riktignok ikke slik ut. Alt faller, gode som dårlige selskaper. Og når panikken herjer som verst, er det vanskelig å se for seg hvor det stopper. At hverdagslivet er blitt så oppbrutt og annerledes, bare understreker de ekstraordinære begivenhetene. Nedturen blir selvforsterkende.
Erfaringen har lært oss at markedet alltid tar seg opp igjen. Det tar seg så sterkt opp igjen at det ikke bare tar igjen det tapte fra forrige nedtur, men klatrer videre til nye høyder. Slik har i hvert fall utviklingen vært etter alle tidligere økonomiske kriser oppigjennom historien. Alternativet – et børsnotert næringsliv som ikke skaper tilstrekkelig overskudd til å gi en langsiktig eieravkastning langt utover bankavkastning – er vanskelig å forestille seg.
Det skyldes at selskapene vi eier skaper verdier. At renter og valutakurser går opp og ned, er mer kortsiktige forstyrrelser. Det er ikke derfor aksjemarkedet gir så god avkastning. Det er fordi det å eie profitable selskaper gjør at man akkumulerer svært høy langsiktig avkastning. I våre aksjefond har vi mange slike selskaper, selv om de for tiden rammes på lik linje med alle andre selskaper.
Den største risikoen i aksjemarkedet er kanskje denne: at man tvinges eller forledes til å selge under større børsfall. Så lenge markedet på lang sikt går oppover, kommer det alltid et bedre tidspunkt senere. Historisk har det til gjengjeld alltid vist seg at den langsiktige investor får svært godt betalt for å kjøpe aksjer i tilknytning til større børsfall.
Obligasjonsmarkedet også rammet
Denne gang er nedturen blitt så kraftig at også obligasjonsmarkedet rammes. Effektiv rente på foretaksobligasjoner har fått et betydelig påslag for risiko, og dermed har kursene falt også der, i noen tilfeller med et tosifret antall prosent. Noe skyldes nok at kursene i rentemarkedet er presset på grunn av lavere likviditet i viruspanikken, men det er liten trøst for investorer som har måttet selge.
I obligasjonsmarkedet handler det ikke bare om å eie gode selskaper. Det handler også om å spre risikoen på en fornuftig måte, å spre eksponeringen mot ulike faktorer som oljepris, laksepris og renter, å ha en god balanse i løpetider og ikke minst å ha et tilstrekkelig antall obligasjoner i porteføljen, fordelt på ulike sektorer. Det gjør risikostyring essensielt – og forklarer hvorfor vi legger så stor vekt på å gjøre en grundig kredittanalyse.
Våre obligasjonsfond har brede porteføljer med et stort antall papirer fordelt på ulike næringer og løpetider, og våre tre store kredittfond har dessuten en bredere geografisk eksponering med nordiske eller globale verdipapirer. Likevel har de altså et negativt fortegn foran avkastningen i år. Det skyldes ikke at porteføljeselskapene har gått i grøften. Det skyldes at alt prises ned også i obligasjonsmarkedet, der likviditeten selv i normale tider er lavere. Spørsmålet er hvor lenge det kan vare. Her vet vi i alle fall dette: Om disse obligasjonene blir innfridd når de skal, hvilket i stor grad ble sluttresultatet etter vel så sterke kursfall i obligasjonsmarkedene under finanskrisen høsten 2008, vil kursene gå tilbake til pari. I så fall vil våre foretaksobligasjonsfond gi en avkastning helt utenom det vanlige fra nåværende markedsverdier.
Også her kan det altså være lønnsomt å sikre at du ikke mister hodet. Men vi forstår at det ikke er så enkelt når det hersker unntakstilstand i både aksje- og obligasjonsmarkeder.
