I 2008 var det omseggripende frykt for at hele finansveven skulle rakne. Det virket ikke umulig at bankene kunne gå over ende. Selve nervesystemet i vårt økonomiske liv (for å sitere dagens finansminister) stod i fare.
For investorer i aksjer og aksjefond kjentes det ekstra skummelt, spesielt om de nettopp hadde gått inn i markedet. Se for deg at du kjøpte norske aksjer på tampen av august 2008 – to drøye uker før Lehman Brothers gikk over ende. Allerede den 21. november ville du ha tapt hele 56 prosent av innsatsen. Er det mulig å tenke seg dårligere timing (eller en verre følelse)? Hadde du satt pengene i banken isteden, ville du fremstått som et klarsynt geni.
Og likevel: Om du altså hadde investert i det norske aksjemarkedet rett før stupet og blitt værende i ti år, ville du ha doblet innsatsen. Det tilsvarer en årlig snittavkastning på 7,5 prosent, hvilket neppe kan sies å være dårlig uttelling for dårlig timing. Nå fremstår bankspareren som taperen isteden.
Om du hadde sittet i våre fond da krisen kom...
... fra utgangen av august 2008:
Resultatet er selvfølgelig ikke uavhengig av hvordan du investerte i norske aksjer. Hadde du sittet i våre norske aksjefond, ville du ha gjort det enda bedre – opp til 11,3 prosent i Pareto Investment Fund.
Hvis du isteden hadde valgt det globale aksjemarkedet, ville du faktisk ha tredoblet pengene og enda litt. Der ville snittavkastningen ha kommet opp i anstendige 11,9 prosent. Og igjen ville våre fondskunder ha høstet en premie. Pareto Global D er loggført med 13,1 prosent i årlig gjennomsnitt, slik at en hundrelapp ville ha vokst til 342 kroner.
Etterpåklokskap? Aldeles ikke. Dette handler om markedets virkemåte. Om at du før eller siden får avkastning av aksjer og aksjefond når selskapene i porteføljen fortsetter å tjene penger. Om at det lønner seg å være kapitalist – i alle fall i det lange løp. Om at trofast tålmodighet lønner seg.
Men selvfølgelig kjennes det ekstra skummelt akkurat nå. Foreløpig er det jo helt åpent hvordan viruset utvikler seg videre, og dermed er det ingen gitt å vite hvor markedet går den nærmeste tiden. Ingen, uten unntak, kan eller bør love at det verste er over.
Poenget er bare at vi vet noe mer om hvordan markedet utvikler seg på lang sikt. Og at du i det lange perspektivet kan være din egen verste fiende.
For prøv å svare helt ærlig: Hvis du hadde hoppet av i 2008, når ville du ha turt å gå inn igjen?
