I begynnelsen av 2021 hadde finansmarkedene ristet av seg sjokket fra utbruddet av pandemien vinteren/våren 2020. Myndighetene i en rekke land hadde iverksatt omfattende mottiltak, med raske rentekutt, obligasjonskjøp, ekspansiv finanspolitikk og direkte støtte til sårbare bedrifter og forbrukere. Dette hadde bidratt til å roe nervene og bygge opp tillit, noe som i sin tur hadde løftet finansmarkedene til nye høyder.
Først i 2021 begynte imidlertid disse mottiltakene å få full effekt. I mellomtiden var mye etterspørsel satt på vent på grunn av usikkerhet og direkte begrensninger på tilbudssiden, ikke minst reiser, restaurantbesøk og andre tjenester med fysisk kundekontakt. Med lettelser i restriksjonene hadde husholdningene betydelige mengder kontanter klare til å brukes.
Vi gikk dermed inn i 2021 med sterk potensiell etterspørsel i verdensøkonomien.
Og ennå hadde vi ikke begynt å bekymre oss for Russland og Ukraina.
Venter på strammere politikk
Bullmarkeder sies å klatre oppover en mur av bekymring. I 2021 var inflasjonen en tilbakevendende bekymring. Fra begynnelsen av året var det klart at rekordlave renter og raskt økende pengemengde kunne blåse liv i inflasjonen. I sin tur måtte dette møtes med høyere renter, en åpenbar trussel for både aksje- og obligasjonsmarkedet.
Dessuten førte kombinasjonen av nedstengninger i mange land og betydelige etterslep til flaskehalser i en rekke forsyningskjeder i mange næringer. Også dette drev åpenbart inflasjonen. Den samlede inflasjonen steg, mens den underliggende inflasjonen holdt seg relativt rolig i lang tid. Rentene steg likevel i årets første måneder. Økningen var ikke nok til å stoppe oppgangen i aksjemarkedet, men tydelig nok til at obligasjoner med fast rente falt og verdiaksjer overgikk vekstaksjer – etter at vekstaksjer hadde levert bedre avkastning enn verdiaksjer siden 2006.
I månedsvis fortsatte investorene å lete etter tegn på nært forestående innstramming. Alle meldinger fra den amerikanske sentralbanken ble lest med lupe, i likhet med uttalelser fra Den europeiske sentralbanken og Bank of England. Justerte formuleringer kunne føre til midlertidige markedsfall, men rent faktisk ble det ikke gjort mye. Og aksjemarkedene fortsatte å stige.
Mot slutten av året satte mange sentralbanker likevel i gang en forsiktig innstrammingsprosess. I Norge fikk vi to renteøkninger, hver på et kvart prosentpoeng, før året var omme. I USA hadde Federal Reserve tydelig kommunisert at de var klare til å begynne nedtrapping, noe de gjorde i november. Alt i alt ble det imidlertid iverksatt beskjedne innstramminger i 2021.
Tilbakeblikk på 2021
Les hele årsgjennomgangen av sjeføkonom og -strateg Finn Øystein Bergh:
