Hvor nordmenn har mest sparepenger utenom boligen sin? Det er forsikringsordninger, det. Norske husholdninger har nå en forsikringsformue på over 1.200 milliarder kroner. Dette er mer enn de har i samlede bankinnskudd (under 950 milliarder) og vesentlig mer enn noterte aksjer og fondsandeler (snaut 220 milliarder).
Forsikringsformuen er definert som oppsparte midler i pensjons- og livsforsikring – i all hovedsak pensjoner, med en økning på over 500 milliarder siden loven om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft. Statens pensjonskasse er holdt utenfor her.
Hvilken avkastning de har på denne formuen? Si det. Forsikringsformuen er en uoversiktlig miks av aktiva, fra aksjer og rentepapirer til eiendom og hypotetiske regnestykker, godt innpakket i særregler og tekniske standarder. Forsikring er rett og slett Norges mest kompliserte spareprodukt. Hedgefond og strukturerte produkter blekner i sammenligning.
“Insurance - an ingenious modern game of chance in which the player is permitted to enjoy the comfortable conviction that he is beating the man who keeps the table. ”
Avkastningen er også en komplisert materie. Bransjens egne avkastningstall er før kostnader. Og kostnadene varierer betydelig, alt etter hvordan sparingen er pakket inn og hvor mange kunder som deler innpakning. Bare spør noen som eier en fripolise.
Det er ikke så rart at kostnadene er høye, når man tenker på hvor mange ansatte som arbeider med å lage og tolke regler med både stor og liten skrift. Pensjoner er jo bare en innfløkt form for langsiktig sparing.
Det er heller ikke så rart om avkastningen er lav, all den tid bransjen selv ber om nye regler som gjør det lettere å tjene penger på ytelsespensjonene over tid. Nå tvinges de i praksis til å selge aksjer når kursene er lave og kjøpe når de er høye.
Offisielle avkastningstall finnes ikke. Men se, Statistisk sentralbyrå har tall for godtfolks livsforsikringsformue fra 1995, komplett med data for innbetalinger og utbetalinger. Da er det selvfølgelig fristende å regne litt ...
... og se mer: Norske husholdningers samlede livsforsikringsformue har gitt en gjennomsnittlig pengevektet avkastning på under 1,3 prosent i året. Etter inflasjon – og før skatt – får folk mindre penger igjen enn de selv (direkte eller indirekte) har skutt inn.
Bak dette tallet ligger det tekniske forutsetninger, som alltid i forsikring, og det kan ikke sammenlignes direkte med andre spareformer. Her ligger nemlig også en beregnet verdi av risikodekning i en eller annen form, som når pensjonen skal tilfelle ektefellen når man dør. Dette forkludrer naturligvis regnestykket.
På lang sikt burde imidlertid innbetalinger for risiko sånn noenlunde matches av utbetalinger, mens livselskapene lever av å forvalte kapitalen i mellomtiden. Kundenes akkumulerte avkastning skulle dermed bli ganske riktig i kroner, selv om prosenten blir for lav. Uansett skal det godt gjøres å forvandle 1,3 prosent til en suksesshistorie.
Sagt på en annen måte: Norske husholdninger har 1.200 milliarder i forsikringsformue. Denne kapitalen har gitt dem 1,3 prosent i året pluss en viss risikoreduksjon.
På tide å gjøre noe reelt med regelverket?
