Og så har hovedindeksen endelig passert den gamle toppnoteringen fra juli 2007. Aldri har børsen vært høyere, leser vi. Gjesp.
Det morsomme er at mange kobler den nye rekorden med stikkord som høydeskrekk, risiko og svingninger. Som om nye toppnoteringer var en funksjon av svingningene på børsen.
I realiteten er det omvendt: Jo mer kursene svinger, desto sjeldnere får vi nye toppnoteringer.
Bare se på en vanlig, traust sparekonto: Den setter ny all-time high hver eneste dag. De nye rekordnoteringene er bare så sørgelig lite opp fra gårsdagens rekorder.
Med andre ord: Det bemerkelsesverdige er ikke at vi setter ny rekord nå. Det bemerkelsesverdige er at det ikke har skjedd tidligere.
Litt kreativt kan vi tolke risiko som faren for at det går lang tid til neste all-time high. Men slutt på toppnoteringene blir det aldri. Det er jo ikke slik at den grunnleggende avkastningen i aksjemarkedet skyldes oppgangstider og høykonjunktur. Aksjer gir avkastning fordi selskapene tjener penger. Og det skal mye til før selskapene slutter å gjøre det, i alle fall for en diversifisert portefølje av selskaper.
Tenk på de harde 30-årene. Tenk på arbeidsledigheten som fulgte børskrakket på Wall Street. Tenk på underskuddene og konkursene som fulgte. Og notér deg at de 500 største selskapene på den amerikanske børsen aldri har gått med underskudd, i alle fall ikke siden 1871 (det er så langt man har klart å tilbakeregne S&P 500-indeksen).
Med mindre markedsøkonomien kollapser og egenkapitalen slutter å gi overskudd, vil vi oppleve stadig nye toppnoteringeri aksjemarkedet. Vi har allerede opplevet det over 540 ganger i børsens moderne indekshistorie (fra inngangen til 1983), eller sånn omtrent 18 ganger i året.
Denne gang måtte vi vente i 1.574 handledager før den gamle toppnoteringen ble slettet, mot litt over tusen handledager fra september 2000 til oktober 2004. Her er altså den egentlige rekorden: Aldri har det gått så lang tid mellom to toppnoteringer.
“Short-term market forecasts are poison and should be kept locked up in a safe place, away from children and also from grown-ups who behave in the market like children.”
