Forrige uke fikk vi en ny toppnotering på Wall Street. Samme dag ble det rapportert om vel 43.000 nye smittede av Covid-19 i USA. Det er ikke intuitivt innlysende at sånt skal skje samtidig.
Mange har forsøkt å forklare markedets sterke bevegelser i år, undertegnede inkludert, med lange haranger om renter og støttetiltak fra sentralbanker og regjeringer. Men det er på sin plass å nyansere bildet av hva som egentlig trenger å forklares.
Den toneangivende indeksen S&P 500 har altså tatt igjen det tapte og mer til. Og ja, dette har skjedd samtidig som realøkonomien har gått på en smell. I annet kvartal falt amerikansk BNP med 9,5 prosent, hvilket faktisk var ett prosentpoeng bedre (!) enn fallet i Tyskland. Over hele verden har virustiltakene ført til bråstopp i økonomien.
Nå er det ikke slik at dette har gått ubemerket hen på børsen. Cruise-aksjer, for eksempel, har falt med hele 65 prosent. Selv sliter jeg fremdeles med å få tilbake pengene for et kansellert cruise i vår, så jeg nikker skadeklokt til det tallet og tenker at andre må ha det verre.
Men dette er bare starten på taperlisten i S&P 500-indeksen. Regionale kjøpesentre og butikker har mistet 56-57 prosent. Flyselskaper har falt med 50 prosent. Oljeleting og -produksjon er ned 43 prosent, hotelleiendommer 41 prosent og skipsbygging 35 prosent. Biler og lettere lastebiler? Ned 22 prosent. For å nevne noen tapere som alle kjenner igjen.
Dette er næringer som til sammen sysselsetter mange amerikanere. De betyr en god del for realøkonomien. Og de har altså fått en smell som svir.
Men, og her er dagens clou, de betyr ikke så mye på Wall Street. Ikke nå lenger. Alle disse næringene utgjør nå under 1,5 prosent av S&P 500 – til sammen. Det er like mye som summen av Coca-Cola og Pepsico, eller snaut halvparten av eierselskapet til Google.
Saken er at oppgangen er veldig konsentrert. De tre største aksjene – Microsoft, Apple og Amazon – utgjør nesten 15 prosent av indeksen. Og de har alle hatt et godt år, spesielt Amazon (som nå har stilt inn siktet på Norden). Hadde det ikke vært for oppgangen i disse tre aksjene alene, ville indeksen vært i minus!
Om vi også tar med Facebook og Googles eierselskap Alphabet, er vi oppe i bortimot 20 prosent av indeksen. Også disse to har hatt et godt år. Dermed har vi fått det interessante resultat at indeksen er tydelig opp, mens mange selskaper har hatt et elendig år. Sagt på en annen måte: Nesten to av tre selskaper i S&P 500-indeksen (65 prosent) har gjort det svakere enn sin egen indeks. Aksjemarkedet har på ingen måte vært immunt for koronakrisen, men noen få vinnere får det til å se slik ut.
I noen grad er nok dette en syklisk effekt. Dårlige tider slår kraftig ut på bunnlinjen i selskaper som kommer sterkere tilbake om et år eller to. Men det er utvilsomt også strukturelle effekter vi ser. Noen av disse aksjene vil nok gjøre seg fortjent til oppgangen. Husk at næringer kommer og går, eller snarere omvendt – det er normalen. Ved forrige århundreskifte stod jernbaneselskaper for hele 63 prosent av børsverdien i New York, og i London (datidens største marked) nesten 50 prosent. Vi må regne med at samfunnet blir annerledes etter koronakrisen, og aksjemarkedet er en kontinuerlig gjettekonkurranse på hvordan dette vil arte seg.
Bare en liten påminnelse før du nå hiver deg på markedets siste motebølge: Har du tenkt på hvilken risiko denne indeksen representerer når bare fem dagspopulære aksjer står for 20 prosent av verdiene?
“[W]hen an investment process makes no effort to differentiate winners from losers, and instead blindly allocates based on index weights, there is no diligence, no intelligent capital allocation, and eventually, no efficient market.”
