I løpet av 2024 vil det holdes valg som berører over 40 prosent av verden, enten vi regner i befolkningstall eller BNP, eller rundt regnet det dobbelte om vi bruker vektene i MSCIs verdensindeks. Mye spenning er ikke minst knyttet til det amerikanske presidentvalget, med to kandidater som har lite annet til felles enn høy alder og lav tillit i store grupper.
Hvordan påvirker dette aksjemarkedet? Det finnes saktens viktigere vinklinger, men i min bransje er det neppe noen spørsmål som stilles oftere.
De fleste nøyer seg med oppsummerende statistikk. For eksempel har avkastningen vært høyere med en demokratisk enn med en republikansk president i USA, sånn i gjennomsnitt. Men den slags er bare en ren opptelling av historiske tall. Hva sier forskningen?
I korthet: Den sier veldig mye. Det skorter nemlig ikke på forskning om koblingen mellom politikk og aksjemarkedet. For eksempel er det påvist at aksjemarkedet reagerer på tegn til et klarere utfall i det kommende valget. Det er bare litt uklart om reaksjonen er positiv eller negativ. Så da vet vi det.
Andre antyder at politisk risiko burde føyes til listen over kjente risikofaktorer, på linje med prising, momentum og størrelse. Her har man i det minste dekning for å kalle det risiko. Men den kan da reduseres ved å investere i selskaper med mer virksomhet utenlands.
Videre får vi bekreftet at volatiliteten i aksjemarkedet påvirkes av endringer i politisk oppslutning forut for valget, og at den også øker i tiden etterpå. Mer uventede valgresultater får større effekt. Hm. Kanskje ikke så uventet?
Så har vi en vri som koker suppe på beta, altså graden av aksjers samsvingninger med markedet. Den krever litt forklaring. Utgangspunktet i dette tilfellet gjelder meningsmålinger om oppslutningen for den sittende presidenten i USA, såkalte presidential economic approval ratings (PEAR). Forskerne konstruerer en indeks basert på gjennomsnittet av diverse meningsmålinger. Og så beregner de aksjenes beta mot denne indeksen, omtrent slik man ellers beregner beta mot markedsavkastningen.
Siden oppslutningen om den sittende presidenten gjerne er høy når økonomien går godt, vil PEAR-indeksen typisk være prosyklisk. Beregningen tar hensyn til diverse makroøkonomiske størrelser, men det er uansett slik at PEAR-indeksen er høyere og risikoaversjonen lavere når det går godt i økonomien.
Surprise, surprise: Aksjer med lav PEAR-beta gjør det mye bedre enn aksjer med høy PEAR-beta. Og denne konklusjonen viser seg å stå sterkt, uansett periode og president. Den viser seg også i de andre G7-landene, med signifikante funn for Canada, Tyskland, Japan og Storbritannia, som alle har tette handelsbånd til USA. Den er dessuten sterkere i resesjoner, når risikoaversjonen typisk er enda høyere.
Det mest overraskende er vel at forskerne er overrasket. Det har jo vært kjent i en årrekke at avkastningen i aksjemarkedet faller med stigende beta, og jeg har selv gjort årlige beregninger som viser at det samme er tilfelle her hjemme. Uansett hvor mye læreboken sier at man burde forvente høyere avkastning når man tar mer risiko, har det vært motsatt i praksis. Jakten på de mest sexy aksjene gjør at man overser mye kjedelig lønnsomhet. Dette tror jeg mange forvaltere har innsett for lenge siden, uten å bli overrasket over at forskerne bekrefter det.
Hvis du er mer interessert i det politiske aspektet, kan du jo notere at markedet også påvirker valg. Når aksjemarkedet har gått godt, er oppslutningen om den sittende presidenten høyere i amerikanske kommuner (counties) med høy aksjemarkedsdeltagelse. Mistenker dog at også dette funnet kan arkiveres i skuffen for «visste vi det ikke».
Og om du nå synes valg er spennende, uansett koblinger til aksjemarkedet, kan jeg anbefale at du følger bookmakerne snarere enn meningsmålingene. Det er for lengst påvist at treffsikkerheten er bedre for meninger som er fulgt opp med egen lommebok.
Forresten – det er jo greia med aksjemarkedet også.
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strateg
Kilder:
“Presidential economic approval rating and the cross-section of stock returns”
Zilin Chen, Zhi Da, Dashan Huang, Liyao Wang
Journal of Financial Economics, January 2023
“Real Effects of Markets on Politics: Evidence from US Presidential Elections”
Alan D. Crane, Andrew Koch, Leming Lin
American Economic Review: Insights
March 2024