Klimarisiko i praksis: Karbonskatt?

Forvalterteamet så hovedsakelig på to effekter: beskatning av direkte utslipp (såkalt scope 1) og verdikjedeeffekter (scope 2 og 3). Det holder ikke å se på hva selskapene selv vil måtte betale i skatt. Nøkkelen er deres relative posisjon i bransjen, samt selvfølgelig bransjens egen sårbarhet.

Norsk Hydro 

Norsk Hydro driver i en karbonintensiv bransje. Selve produktet, aluminium, er et lett og sterkt metall, bredt anvendelig og resirkulerbart, og etterspørselen forventes å øke. Men produksjonen krever mye energi, og en global karbonskatt vil påvirke tilbudssiden betraktelig. Bransjen vil bli påført høyere skatter/kostnader og må investere tungt for å redusere utslipp. Høyere kostnader vil presse aluminiumsprisene oppover, og selskaper med lavere karbonintensitet vil nyte godt av dette. Norsk Hydro er en av verdens reneste produsenter og anvender mye fornybar energi. Noen av de største konkurrentene er tre til åtte ganger så karbonintensive. Følgelig vil en global karbonskatt styrke Hydros konkurransekraft betraktelig.

Yara International

Mange av de samme effektene går igjen for Yara International. Verden får stadig flere mennesker som trenger mat. Utfordringen er å produsere nok mat, raskt nok, på lite nok areal. Yaras løsninger med kvalitetsgjødsel bidrar til økt matproduksjon, samtidig som de reduserer arealbehov og følgelig avskoging.

Nå har det seg slik at gjødselproduksjon krever ammoniakk, som igjen krever hydrogen, som i dag hovedsakelig produseres fra naturgass. Dette slipper ut mye karbondioksid. Men Yaras relative posisjon er sterk, og en global skatt vil presse konkurrentene vesentlig mer. Økte kostnader i bransjen vil øke gjødselprisene. Yara vil da bedre marginene sine, ha større rom for investeringer i utslippsvennlig teknologi, og dermed styrke sin konkurransefordel. I tillegg er Yara langt fremme på produksjon av grønn ammoniakk, en foretrukken løsning i utviklingen mot utslippsfri skipsfart.

Equinor 

En karbonskatt vil selvfølgelig også ha konsekvenser for olje- og gassprodusenter. Her er de indirekte effektene klart sterkere enn de direkte, ettersom det er forbruket som står for brorparten av utslippene. I det korte bildet er verden avhengig av fossile energikilder, og olje og gass vil fortsatt være en viktig kilde til energi og energilagring. Etterspørselen etter gass vil nok også øke som følge av redusert kullbasert energi, en klar klimaversting.

Men på lengre sikt vil etterspørselen påvirkes negativt av vridningen mot fornybare energikilder. Samtidig vil bransjen treffes av økte direkte skatter (dog i forskjellig grad) og økte input-priser. De som vil klare seg lengst er selskapene med lavest karbonavtrykk. Equinor skiller seg ut som en av verdens reneste produsenter, og vil (og burde) være en av de siste til å slutte med produksjon, så sant de opprettholder konkurransefortrinnet.

Verdien av aktiv forvaltning

Dette er ikke enkelttilfeller. Vi ser flere slike selskaper i porteføljen, med eksempelvis mye lavere karbonavtrykk fra laks enn fra andre proteinkilder, eller Elopaks kartonger med en brøkdel av utslippet til substitutter i plast. Overordnet har porteføljen en sterk relativ posisjon. Vi forventer at en global karbonskatt vil styrke denne posisjonen gjennom økte marginer og markedsandeler.

Slik har vi fått en ny bekreftelse på sammenfallet mellom bærekraft og langsiktig verdiskaping. Og på verdien av aktiv forvaltning.

 

Forvalterteamet