Myndighetene i en rekke land hadde lansert omfattende mottiltak, med raske rentekutt, obligasjonskjøp, ekspansiv finanspolitikk og direkte støtte til utsatte bedrifter og forbrukere. Dette hadde bidratt til å roe nervene og bygge tillit, og den tilliten hadde løftet finansmarkedene til nye historiske toppnoteringer.
Først i 2021 begynte man imidlertid å se den fulle effekten av disse mottiltakene i realøkonomien. Det kom i en situasjon der mye etterspørsel var satt på hold grunnet usikkerhet og direkte begrensninger på tilbudssiden, ikke minst reiser, restaurantbesøk og andre tjenester med fysisk kundekontakt. Med lettelser i restriksjonene hadde husholdningene betydelige beløp som stod klare til å forbrukes.
Lettelsene gikk ikke bare én vei. Kampen mot pandemien skulle få flere tilbakeslag, i form av nye virusvarianter og nye begrensninger. Mot slutten av året kom omikronvarianten, som viste seg å være mye mer smittsom enn tidligere mutasjoner. Dermed endte året med nye restriksjoner og delvise nedstengninger i flere land.
Disse tilbakeslagene var imidlertid ikke bare negative for finansmarkedene. De kan også ha bidratt til å forlenge den ekspansive økonomiske politikken, ved at oppsvinget ble noe mer dempet på kort sikt og faren for overoppheting ble redusert.
Det var uansett tegn til tiltagende inflasjon. Allerede ved inngangen til året var det klart at rekordlave renter og raskt økende pengemengde kunne blåse liv i prisveksten. I sin tur ville dette måtte møtes med høyere renter, hvilket fremstod som en åpenbar fare for både aksje- og obligasjonsmarkedene. Alle kunngjøringer fra den amerikanske sentralbanken Federal Reserve ble lest med lupe, for å finne tegn til snarlige innstramninger.
“Resultatet var at verdensøkonomien gikk fra et kraftig fall til en sjeldent sterk oppgang, sannsynligvis den høyeste globale veksten siden 1973.”
Kombinasjonen av stedvise nedstengninger og et betydelig etterslep medførte dessuten flaskehalser i en rekke forsyningskjeder i mange næringer. Også dette var klart inflasjonsdrivende. Den løpende prisveksten steg, mens underliggende inflasjon foreløpig holdt seg noenlunde i ro.
Mange sentralbanker, derunder Norges Bank, begynte likevel å stramme forsiktig inn. Her hjemme fikk vi to renteøkninger, hver på et kvart prosentpoeng, før året var omme. I USA hadde Federal Reserve tydelig kommunisert at de stod klare til å trappe ned på obligasjonskjøpene. Alt i alt var det imidlertid beskjedne innstramninger som ble gjennomført i 2021.
Dermed endte året med forholdsvis gunstige rammebetingelser for både økonomien og finansmarkedene. En viss renteøkning var negativt for globale investment grade-obligasjoner med lang løpetid, men hadde ellers liten innvirkning på markedene i 2021.
Siden den ekspansive politikken nå hadde rukket å virke en stund og forbrukerne tross alt hadde funnet mer å bruke penger på, tok veksten seg vesentlig opp. Resultatet var at verdensøkonomien gikk fra et kraftig fall til en sjeldent sterk oppgang, sannsynligvis den høyeste globale veksten siden 1973.
Næringslivet, på sin side, hadde benyttet de lave rentene og kriseforståelsen til å ta ned gjeldsgraden. Selskapene møtte derfor oppsvinget i god skikk, og inntjeningen tok seg betydelig opp i 2021. Dette ble ikke bare en vesentlig driver bak oppgangen, men bidro også til at løpende multipler mot inntjening var lavere ved utgangen av 2021 enn året før.
Alt i alt ble 2021 et meget godt år i de markeder der Pareto Asset Management har plassert kundemidler.