BRIAN: Look. You've got it all wrong. You don't need to follow me. You don't need to follow anybody! You've got to think for yourselves. You're all individuals!
MENGDEN: Yes, we're all individuals!
BRIAN: You’re all different!
MENGDEN: Yes, we are all different!
Mann i mengden: I’m not.
MENGDEN: Shh. Shhhh.
BRIAN: You've all got to work it out for yourselves!
MENGDEN: Yes! We've got to work it out for ourselves!
Underlig referansepunkt i en rapport om ansvarlige investeringer? Det er faktisk en logisk kobling til vår investeringsfilosofi, med aktiv forvaltning. Vi tror på å finne ut av det selv. Heng på:
Mye nødvendig fremskritt er gjort i å definere, klassifisere og rapportere på bærekraft i europeisk lovgivning. Dette er ment å hjelpe investorer til å ta bedre informerte valg og naturligvis å hindre grønnvasking, slik at kapital ledes mot, og fremmer, bærekraftige aktiviteter. Jeg har ennå ikke sett noen protestere på disse målene.
Som part i EØS-avtalen innarbeider Norge regelmessig EU-lovgivning i norsk rett. En lov som kombinerer EU-taksonomien og offentliggjøringsforordningen (SFDR) – Lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer – er allerede vedtatt. Den forventes ikke å tre i kraft før 2023, men alle større forvaltningsselskaper har lenge arbeidet med å tilpasse seg denne nye juridiske og kommersielle virkeligheten. Pareto Asset Management er intet unntak.
Vi applauderer denne utviklingen og regner også med at den vil påvirke forvaltningsbransjen utenfor Europa, da det ikke finnes noen annen internasjonal organisasjon som kan hamre ut fungerende overnasjonale lover. Vi tenker imidlertid også at slike systemer kan fungere som småbarns puttekasser; bare forhåndsdefinerte fasonger slipper gjennom.
For å klassifiseres som en «grønn» eller bærekraftig aktivitet må et selskap bidra til minst ett av seks miljømål uten i vesentlig grad å skade noen av dem:
- Begrense klimaendringer
- Avhjelpe klimatilpasninger
- Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
- Omstilling til en sirkulær økonomi
- Forebygge og bekjempe forurensning
- Beskytte og gjenopprette biologisk mangfold og økosystemer
I tillegg er det sosiale krav og tekniske kriterier som må innfris. For å hindre at selskaper vrir og vrenger disse definisjonene til egen vinning, vil det komme enda mer spesifikke krav. De skal gjøre det enda klarere hva loven definerer som bærekraftig.
Fiskeoppdrett er ikke definert som bærekraftig i dette systemet. Det er lett å forstå hvorfor: Fjordene kan bli forurenset av fiskeavføring, lekkede kjemikalier og overgjødsling som følge av næringsstoffer på avveie. I tillegg kan fisk på rømmen spre sykdommer eller formere seg med villfisk.
Om du vil være på den rette siden av EU-taksonomien, investerer du ikke i fiskeoppdrett. Om du kan finne en fungerende indeks uten aktiviteter som ikke defineres som grønne (og lykke til!), vil du ikke være investert i fiskeoppdrett.
Men det er vi. Våre norske aksjemandater har lenge vært investert i fiskeoppdrett, og med gode resultater – i alle fall finansielt. Har vi samtidig bidratt til ikke-bærekraftige aktiviteter?
Vi mener ikke det. Mens vi selvfølgelig erkjenner at det er negative konsekvenser av fiskeoppdrett, mener vi helt ærlig at de overskygges av de positive konsekvensene.
Først og fremst: Fiskeoppdrett er en særdeles effektiv måte å få frem dyreproteiner på for menneskelig konsum. Mens 100 kg fôr gir 7 kg spiselig storfekjøtt, 19 kg svinekjøtt og 39 kg kyllingkjøtt, gir det hele 56 kg spiselig laks.
Dette er ikke bare et spørsmål om å produsere nok mat for en voksende global befolkning. Et viktig mål er å kunne produsere den samme matmengden med et mindre miljøavtrykk, fra karbonutslipp til beslagleggelse av store landområder. Her er lakseoppdrett et kvantesprang foran de andre proteinkildene.
Så er vi selvfølgelig opptatt av å sikre at fiskeoppdrett drives på best mulig måte. En slik bekreftelse har vi i den årlige Coller FAIRR-indeksen over verdens mest bærekraftige proteinprodusenter. I fire år på rad (og snart fem, håper vi) har flere norske oppdrettere vært på toppen av denne rankingen.
“Dette er hva aktiv forvaltning handler om. Vi må finne ut av det selv. Vi tenker selv. Og det gjør vi. ”
Dette er riktignok ingen endelig fasit eller guide. Vi må virkelig finne ut av det selv. Vi er i kontakt med våre porteføljeselskaper og tar opp ymse spørsmål om miljø, sosiale forhold eller selskapsstyring. Er vi ikke fornøyd med svarene, pirker vi dypere. Dette er en informasjonskanal vi ikke klarer oss uten.
Og dermed har vi investert i en næring som ikke er klassifisert som bærekraftig i henhold til EU-taksonomien. Vi mener selv at den skårer høyt på flere viktige bærekraftsparametere. Den er bare ikke oppført på denne listen.
Dette er hva aktiv forvaltning handler om. Vi må finne ut av det selv. Vi tenker selv. Og det gjør vi. Vær trygg på at dette ikke er tilfeldige investeringer.
