Men når vi viser kortene på denne måten, er vi åpne for at du kanskje ser det annerledes. Uansett mener vi at åpenhet har en egenverdi – slik vi selv er opptatt av åpenhet i selskapene vi vurderer å investere i. På stammespråket kaller vi det gjerne transparens.
Bare la oss innrømme det med en gang: Dette er ikke altruisme. Vi tenker at det er riktig for Pareto Asset Management – at det gavner oss i det lange løp. Vår forvaltning har et utpreget langsiktig perspektiv, og da er det naturlig at vi tar hensyn til miljø, sosiale forhold og eierstyring i vår forvaltning. Slike faktorer påvirker den langsiktige bærekraften og verdiskapingen.
Vi mener likeledes at vår forvaltningsfilosofi er velegnet til formålet. Aktive investeringsvalg, grundige analyser av et begrenset antall selskaper og et langsiktig perspektiv er et godt utgangspunkt for en bærekraftig forvaltning. Hvis man mener noe med sine investeringer, kan man ikke investere med lukkede øyne i det brede markedet.
“Det reiser mange dilemmaer uten noen klare svar, og det krever mye skjønn.”
Skal dette gjøres ordentlig, må det gjøres forpliktende. I 2014 formaliserte vi vårt engasjement gjennom å undertegne UNPRI (United Nations Principles for Responsible Investment). I 2017 meldte vi oss inn i Norsif, Norsk forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer, samt i den svenske søsterorganisasjonen Swesif. I 2018 gikk undertegnede inn i styret i Norsif, og senere samme år fikk vi svanemerket Pareto Global Corporate Bond, som det første kredittfondet i Norge og Sverige.
Kvaliteten på vårt arbeid med bærekraftig forvaltning er likevel noe som vi bare kan vise frem i praksis. Og da blir det tydelig at det er en krevende øvelse. Det reiser mange dilemmaer uten noen klare svar, og det krever mye skjønn. Det innebærer også at vi gjør feil. Mange feil. Vi lærer av disse feilene, og vi er åpne for at vi fortsatt har mye å lære. Det fremgår nok også av de påfølgende sidene, på godt og vondt.
I rapporten inngår våre retningslinjer for ansvarlige investeringer. Vi går også mer i detalj om hvordan vi angriper oppgaven med å operasjonalisere disse retningslinjene, samt noen av de institusjonene og kildene vi forholder oss til.
Sist, men ikke minst, har vi en gjennomgang av faktiske dilemmaer: Disse selskapene har voldt oss hodebry og gjør det fortsatt.
Slik får du et inntrykk av de avveiningene og vurderingene vi må gjøre i praksis. Vi kan ta feil, men vi kan ikke la være å ta en beslutning. Her ser du hvordan noen av disse beslutningene har kommet til.
Og kanskje noen vi angrer på.
