Mye av denne forskjellen kan naturligvis tilskrives det kinesiske AI-selskapet DeepSeek, som sjokkerte kapitalmarkedene ved å lansere en svært kompetent språkmodell med åpen kildekode til en brøkdel av kostnaden til amerikanske AI-giganter som OpenAI. Som produsent av grafikkprosessorer, som plutselig fremsto som mindre kritiske for utviklingen av kunstig intelligens, fikk den amerikanske børsfavoritten Nvidia markedsverdien redusert med nesten 600 milliarder dollar på én dag – det største éndagsfallet i historien. Siden Nvidia ikke var alene om å bli rammet, falt S&P 500 med 1,5 prosent den dagen (27. januar).
DeepSeek ble raskt beskrevet som en sort svane av mange observatører. Jeg deler ikke den vurderingen. En sort svane er altså en metafor for uventede hendelser med stor konsekvens. Teknologiske gjennombrudd skjer tilsynelatende tilfeldig, og vi kan ikke rasjonelt forvente dem på et gitt tidspunkt, men vi vet at de vil komme – særlig innen felt som tiltrekker seg store ressurser.
Her kommer jeg kanskje selv i fare for å bekrefte eksistensen av en sort svane, ved å oppfylle et tredje kriterium – at det rasjonaliseres i ettertid. La meg da legge til at Nassim Nicholas Taleb, som introduserte begrepet i markedssammenheng, ser på teknologiselskaper som grå svaner. Hans poeng er at investorer undervurderer halerisikoen i avkastningen.
For å si det enkelt: Verden beveger seg ikke like jevnt fremover som mange investorer later til å tro. Se bare tilbake på alt som har skjedd det siste århundret, både det fantastiske og det tragiske. Hvor mye kunne egentlig vært forutsett?
Her er et lite paradoks: Jo lenger frem i tid vi ser, desto mer usikkert blir det. Men jo lenger frem vi prøver å forutsi aksjemarkedsavkastningen, desto smalere blir utfallsrommet.
Hvis du begynte å investere i S&P 500 i 1871 (og se nå bort fra spørsmålet om levetid), kunne du i heldigste fall ha truffet 12 sammenhengende måneder med en realavkastning på nesten 152 prosent! Hvis du hadde forblitt investert i 20 år, ville din beste annualiserte avkastning ha vært mer beskjedne (men fortsatt pene) 13,7 prosent. I det tilfellet ville det imidlertid vært nær umulig å tape; den aller verste 20-årsperioden ville spist mindre enn 0,1 % i året etter inflasjon.
Og dersom du kom inn i markedet etter andre verdenskrig, hadde du ikke funnet noen 240-månedersperiode hvor du ville tapt penger etter inflasjon.
Det betyr selvfølgelig ikke at det samme må skje fremover. Men det finnes en logikk utover at historien gjentar seg. Et stort antall myntkast vil konvergere mot 50/50 mynt og kron, ikke sant? Aksjemarkedet, som veksler mellom oppgangs- og nedgangsår, utviser en lignende tendens.
Dét burde ikke overraske.
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strateg
Månedsrapporter
Pareto Aksje Norge
- Pareto Aksje Norge A
- Pareto Aksje Norge B
- Pareto Aksje Norge C
- Pareto Aksje Norge D
- Pareto Aksje Norge I
Pareto Nordic Equity
Pareto Global
Pareto Nordic Corporate Bond
Pareto Nordic Cross Credit
Pareto ESG Global Corporate Bond
Pareto Obligasjon
Pareto Likviditet
Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, verdipapirfondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Dette er markedsføring.