Grafisk tankefeil

Har du noen gang stoppet opp og tenkt over hvor stor vekt de ferskeste avkastningstallene får i grafer med annualisert avkastning? Du har sikkert sett mange grafer med annualisert avkastning over 1, 3, 5 og 10 år, med eller uten tilhørende referanseindekser. Slike grafer er en del av fondsbransjens standardrepertoar.

Matematisk har slike grafer en klar recency bias. Dette uttrykket betegner vanligvis en tankefeil som gjør at vi legger langt større vekt på det som har skjedd nylig. Med vanlige grafer for annualisert avkastning forsterker vi altså denne skjevheten.

Hvis du synes dette høres utrolig banalt ut, vil jeg kontre at det ikke er så opplagt før du faktisk stopper opp og tenker over det. Se for deg en graf med fire søyler som viser avkastningen over 1, 3, 5 og 10 år. Det siste året utgjør hele den første søylen, en tredjedel av søylen med 3-årsavkastning og så videre.

Forutsatt at avkastningen er konstant, står det aller siste året for mer enn 40 prosent av bidragene til denne grafen. Avkastningen for 10 år siden utgjør bare 2,5 prosent. I den grad alle de siste 10 årene anses som like representative for forvaltningsstil og kvaliteten på forvaltningsprosessen, legger vi dermed uforholdsmessig høy vekt på de aller siste resultatene.

En utvei kan være å trekke tilfeldige utvalg av årsavkastninger fra de samme årene, slik at vi i praksis bruker fondets faktiske historikk til å simulere avkastningen. Hvis vi mener at alle årene er like representative, vil dette sørge for at alle får samme vekt – gitt at vi kjører et tilstrekkelig antall simuleringer, selvfølgelig.

Den enkleste løsningen, eller snarere plasterløsningen, er likevel bare å være klar over det. Helt ærlig nå: Slo dette deg første gang du så slike grafer – eller for den saks skyld siste gang?