Januar har ikke alltid vært årets første måned. Startposisjonen skyldes et opprør mot romerne i Hispania (dagens Spania og Portugal) i 153 f.Kr. Frem til da begynte det romerske kalenderåret 1. mars, mens nye konsuler tradisjonelt tiltrådte midt i mars. På grunn av opprørets alvor ble konsulskiftet flyttet til 1. januar. Over tid fulgte kalenderåret etter.
I finans er vi besatt av å måle årlig avkastning. Mens selskaper kan ha avvikende regnskapsår, følger kapitalforvaltere kalenderen. De siste 30 årene viser for eksempel tallene at MSCI World Index ga nesten 30 prosent avkastning i 2013, mens den tapte 38 prosent i 2008 (målt i lokal valuta). Målt med årlige avkastningstall var standardavviket 17 prosent.
Hadde vi telt årene som de gjorde i den gamle romerske republikken, ville finanshistorien sett skumlere ut. Tapene i 2008 ville økt til 42 prosent, mens mye ville blitt hentet inn gjennom neste års avkastning på 47 prosent. Volatiliteten ville steget til nesten 19 prosent.
Nå har det eksistert mange ulike kalendere. Kelterne kunne ha feiret nyttårsaften rundt dagens Halloween, en tid som markerte slutten på innhøstingen og starten på den mørkere delen av året. De gamle egypterne lot nyttåret begynne rundt andre halvdel av juli, når stjernen Sirius’ heliakiske oppgang pleide å varsle Nilens årlige oversvømmelse. Heliakisk betyr at man igjen kunne se den i grålysningen om morgenen.
Hvis vi forestiller oss at egypterne la nyttårsaften til 31. juli, får vi en helt annen utvikling. Året som endte i juli 2008 ville vist et moderat fall på 14 prosent, mens neste år ville gitt et tap på 19 prosent – bare fem måneder etter at den old-romerske kalenderen viste et 42 prosents tap. Med egypternes kalender ville dessuten volatiliteten falle til 14,6 prosent.
Kort sagt, med en annen kalender ville aksjemarkedet sett ut som en helt annen skapning. Det finnes altså et element av tilfeldigheter selv i måten vi måler avkastningen på. Heldigvis er disse tilfeldighetene skjeve på oppsiden.
En finansblogg skrevet av:
Finn Øystein Bergh
Sjeføkonom og -strategFinn Øystein Bergh har jobbet i Pareto siden 2010, de første årene i Pareto AS før han begynte i Pareto Asset Management i 2015. Han har tidligere erfaring som journalist, sjeføkonom og senere redaksjonssjef i Kapital. Finn Øystein Bergh er utdannet siviløkonom, MBA, samfunnsøkonom og statsviter, skriver finansbloggen Paretos optimale og har utgitt flere bøker om økonomi, blant annet klassikeren Aksjeskolen. Bergh er også tidligere styremedlem i Norsif.