Det er mye som kan virke logisk. Følgende argumenter, for eksempel:
- Amerikansk økonomi er knallsterk, så du bør ha en overvekt i amerikanske aksjer.
- Veksten tar seg opp i Europa, så du bør heller vekte deg opp der.
- Den globale veksten tar seg opp, så fremvoksende markeder kan stå foran et kraftig comeback.
Slike vurderinger er ingen mangelvare i min bransje. Betydelige ressurser går med til å vurdere hvor man skal være investert i ulike perioder, det vi kaller eksponering på stammespråket. Tross alt kan det være store forskjeller i avkastning mellom børser og regioner.
Sammenhengen mellom økonomisk vekst og aksjekurser er ett av de evige spørsmål, og det finnes ikke et entydig svar, selv om mye tyder på at aksjemarkedet er en bedre indikator på økonomisk vekst enn omvendt. Men hvilken vekst snakker vi om?
Med data fra FactSet og egne justeringer har vi fått grove anslag på geografisk eksponering for ulike børser. For hovedindeksen på Oslo Børs finner vi at bare 30 prosent av omsetningen kommer fra norske kunder. Nærmere halvparten kommer fra andre utviklede markeder, mens resten av verden – i hovedsak fremvoksende eller mindre utviklede land – står for drøyt 20 prosent. Som gjennomsnittlig investor på den norske børsen får du altså en ganske bred geografisk eksponering.
For Norden, definert som universet i MSCIs nordiske indeks, er andelen hjemmekunder på omtrent samme nivå. Godt under 30 prosent av omsetningen til disse selskapene hentes i Norden, mye på grunn av industrigiganter med stor eksport fra våre naboland.
Selv på den amerikanske børsen (S&P 500) får du bare 70 prosent eksponering mot den amerikanske økonomien. Og så kan du jo gruble over den reelle eksponeringen; disse 70 prosentene har selv betydelig eksponering mot kunder i andre land. Alt henger sammen med alt i aksjemarkedet også.
Hvor tett henger egentlig børsen sammen med økonomien? Selv om flere av selskapene på Oslo Børs er utenlandske, er jo brorparten norske selskaper som ruver i vårt hjemlige næringsliv. Slik sett burde resultatene til en viss grad svinge i takt, selv om kursene tidvis lever sitt eget liv.
“Anybody who believes that the way to a man's heart is through his stomach flunked geography. ”
Vi har gjort en liten regneøvelse som illustrerer denne koblingen, eller mangelen på kobling. Dette er ingen fasit, da vi bare har gode tall for de siste elleve årene, men utslaget er desto mer talende. I denne øvelsen har vi sammenlignet EBITDA på børsen, altså driftsresultatet før av- og nedskrivninger, med tilsvarende tall for norsk næringsliv (hele økonomien justert for offentlig forvaltning og den beregnede verdien av boligtjenester). Og se: De to tallseriene har en betydelig negativ korrelasjon. Det betyr at de slett ikke svinger i takt; de ligner snarere en vippehuske.
Totalt har norsk næringsliv en eksportandel på rundt 20 prosent, regnet av topplinjen i nasjonalregnskapet. Hovedindeksen har altså en eksportandel på 70 prosent, og da har man attpåtil begrenset Statoils andel – hvilket man ikke har i tallene for AS Norge.
Ikke rart de svinger i utakt. Det rare er bare hvorfor så mange er så opptatt av utviklingen i AS Norge før de kjøper andeler i norske aksjeselskaper.
