Kommunale pensjonsordninger skal egentlig være fondert. Egentlig er som kjent en nektelse. Jeg spiser egentlig ikke sjokolade ...
For bare to år siden var vi nesten i mål. Norske fylkeskommuner, kommuner og kommunalt eide foretak hadde da pensjonsmidler på i alt 317 milliarder kroner og beregnede pensjonsforpliktelser på 349 milliarder. De manglet følgelig 32 milliarder på å få regnestykket til å gå opp. Penger det også, for så vidt.
Så fikk vi justeringer av Folketrygden som overlot en større del av regningen til kommunene. Dermed har glipen åpnet seg på fullt gap: Forskjellen mellom pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er nå oppe i 102 milliarder kroner!
Og det stopper neppe der. Nye beregningsforutsetninger for 2013 og ikke minst ny levealdersjustering fra 2014 sørger for det.
Joda, dette er ganske riktig et kalkulatorisk gap. Pensjonsforpliktelsene forfaller en gang i fremtiden og lar seg bare anslå gjennom avanserte aktuarberegninger. Selv pensjonsmidlene er betinget av beregninger, da man har simulert verdien av lærernes rettigheter i Statens pensjonskasse. Disse rettighetene anses som fondert, selv om de, hm, egentlig ikke er det. Så mye som en femtedel av pensjonsmidlene kan være simulert på denne måten.
Men det er ikke slik at man bruker notorisk strenge forutsetninger. I kommunenes egne regnskaper har man tvert imot brukt for optimistiske forutsetninger; nærmere 31 milliarder i innbetalte premier er ennå ikke utgiftsført. Dette må tas i årene som kommer, på toppen av nye, løpende pensjonskostnader i omkranglede budsjetter. Og lykke til i jobben som rådmann.
“It’s clearly a budget. It’s got a lot of numbers in it.”
What to do?
Det enkleste er selvfølgelig å ønske seg høyere avkastning på pensjonsmidlene. Problemet er å få ønsket til å gå i oppfyllelse. Med høyere andel aksjer i porteføljen kan man i det minste øke sannsynligheten for langsiktig ønsketreff, selv om det som kjent aldri utstedes noen garanti.
Nå er det ikke bare å knipse opp aksjeandelen. Om man for eksempel har eller skal etablere egen pensjonskasse – aktuelt for kommuner som har hatt pensjonsordninger hos DNB Liv eller Storebrand – fordrer høyere aksjeandel at kommunen legger inn mer kapital. Når man allerede i utgangspunktet står overfor stigende pensjonskostnader, kan det bli politisk vrient å spytte inn mer penger for å ta høyere risiko.
Dermed gis det lave odds for at mange kommuner kommer til å ha for lav aksjeandel og må betale enda mer på et senere tidspunkt.
Også i kommunesektoren er det dyrt å være fattig.
