I fall du ikke har fått det med deg: Nvidia har hatt et strålende år, med noe nær en tredobling av aksjekursen. Enda mer imponerende er det at Nvidia gjennom de foregående 25 årene – selskapet ble børsnotert ved starten av 1999 – har hatt en kumulativ avkastning på 131.500 prosent, eller en årlig snittavkastning på nærmere 33,4 prosent. Det er dermed den mest lønnsomme amerikanske aksjen med mer enn tyve års avkastningsdata, ifølge fersk forskning.
Denne forskningen omfatter mer enn 29 000 aksjer som har vært børsnotert på et eller annet tidspunkt i løpet av de 98 årene fra desember 1925. Gjennomsnittlig sluttavkastning for disse aksjene er 22.840 prosent, noe som betyr at én dollar investert ville ha vokst til mer enn 229 dollar. Ettersom aksjer ikke varer evig, kan man ikke automatisk oversette dette til en årlig avkastningsprosent, men jeg kan legge til at S&P 500 ga en årlig snittavkastning på 10,2 prosent i løpet av disse 98 årene.
Medianavkastningen var ikke i nærheten av 229 dollar. Tvert imot: Det var et tap på 7,4 prosent, ettersom nesten 52 prosent av aksjene i databasen hadde negativ avkastning. La det synke inn: Den gjennomsnittlige aksjen var svært lønnsom. Medianen ga et tap.
Årsaken er selvfølgelig aksjer som Nvidia. Slike himmelske tall veier opp for mange tapsbringende aksjer. På fagspråket er aksjeavkastningen preget av en svært uttalt skjevhet. Utfallsfordelingen ligner ikke normalfordelingens klokkekurve; halen til høyre er usedvanlig fet. Den inneholder et forbausende antall svært høye avkastninger. Som Nvidia. Disse aksjene står da for mer enn sin andel av den samlede avkastningen.
Forskeren Hendrik Bessembinder har vakt oppsikt med relatert forskning som viser at et overraskende stort antall aksjer ikke har klart å slå statssertifikater på lang sikt. Her er konklusjonen i sammendraget, fritt oversatt: Et flertall av aksjene har en kjøp-og-hold-avkastning som er lavere enn én måneds statssertifikater. De fire prosent beste selskapene står for hele avkastningen i det amerikanske aksjemarkedet siden 1926, mens andre aksjer samlet sett har matchet statssertifikater.
Dette er statistisk skjevhet i praksis. Én måte å se det på er at du må være svært nøye med aksjevalgene dine. Aksjer valgt på måfå gir mest sannsynlig dårlig avkastning. En annen tolkning er at indeksinvesteringer kan være en løsning på det ekstremt vanskelige problemet med å finne de riktige aksjene. Vi er selvfølgelig tilhengere av den første tolkningen.
Her er imidlertid et metodeproblem som ikke ser ut til å være hensyntatt. Antall børsnoterte selskaper endres dramatisk over tid, med en topp på slutten av forrige årtusen og en påfølgende nedgang. Hva om flere selskaper noteres etter en god børsperiode og deretter gir dårlig avkastning i et svakere marked?
Så lenge antall børsnoterte selskaper svinger, er de uansett ikke jevnt fordelt mellom gode og dårlige markeder. For å sjekke effekten av dette har jeg vektet månedsavkastningene i perioden med det relative antallet børsnoterte selskaper. På denne måten har jeg gitt større vekt til perioder med et over gjennomsnittlig antall børsnoterte selskaper, og vice versa.
Mot slutten av 1970-tallet hadde antallet børsnoterte selskaper økt åtte ganger (til et nivå høyere enn dagens). Og den vektede avkastningen var langt under S&P 500. Forholdet reverserte seg deretter noe, men ikke nok: Mens S&P 500 ville ha forvandlet en 100-dollarseddel til nesten 94.000 dollar, sto den vektede indeksen på 66.000. Dette siste tallet kan nok hevdes å være mer representativt for Bessembinders tallgrunnlag.
Så ja – det virker som om flere selskaper ble børsnotert før svakere perioder i aksjemarkedet eller avnotert før videre oppgang. Den tanken bør du ha i bakhodet før du konkluderer med at medianaksjen ikke gir positiv avkastning.
Den bredere konklusjonen om et skjevt marked står fortsatt. På sett og vis er det en logisk nødvendighet, siden en aksje kun kan tape 100 prosent av sin verdi, men stige betydelig mer (fortreffelig illustrert av Nvidia).
Konklusjonen er klar, om enn fristende å droppe i praksis: Bygg en diversifisert portefølje. De positive bidragsyterne er færre enn du tror.
