Rottefangereffekten

Rundt 1960 viste den amerikanske psykologen David C. McClelland hvordan forskjeller i barneskolens lærebøker syntes å gjenspeiles i etterfølgende BNP-vekst. Hvis for eksempel tyske lærebøker beskrev lille Hans som flittig og disiplinert – et barn med høy prestasjonsmotivasjon, i McClellands terminologi – ville Tyskland etter hvert få høyere vekst enn land med lærebøker der barn ble skildret som ufokuserte drømmere.

McClelland påviste strengt tatt bare korrelasjon, ikke årsakssammenhenger, men han avlet mye relatert forskning. En innflytelsesrik bok med tittelen A Culture of Growth hevder at den intellektuelle dreiningen mot fornuft og fremgang i Europa fra slutten av 1600-tallet spilte en sentral rolle i den første industrielle revolusjon. Et nyere bidrag, basert på tekstanalyse av mer enn 170 000 trykte verk i England mellom 1500 og 1900, peker på en kulturell evolusjon i holdninger til vitenskap og utvikling.

Listen kunne gjøres betydelig lengre. Det skorter ikke på artikler eller bøker som fremhever kulturens betydning for økonomisk vekst og forbedring.

Men det er nye tider nå, som påpekt her i Financial Times: “Over the past 60 years the west has begun to shift away from the culture of progress, and towards one of caution, worry and risk-aversion.” Dette underbygges ved å vise hvordan hyppigheten av ord knyttet til fremgang og fremtid økte i nesten fire hundre år og deretter toppet seg rundt 1960, mens ord knyttet til forsiktighet, bekymring og risiko har blitt mer vanlig. Men jeg ville ikke bekymret meg for det nå.

La meg i stedet løfte frem en noe mer kreativ vinkling – en fersk studie som utleder risikoen for et kursras ut fra folklore. Forfatterne påpeker at folkeeventyr fungerer som et redskap for å formidle moralske læresetninger og etiske verdier. Selv om de får mye oppmerksomhet innen kulturell antropologi, har folkeeventyr i stor grad vært oversett innen økonomi, noe som kanskje ikke virker så overraskende.

Av særlig interesse er hvordan narrer og lurendreiere behandles i disse fortellingene. De driver med usosial oppførsel, som å jukse, stjele og bedra. Blir dette belønnet eller straffet? Forskerne antar at ledere som vokser opp med historier der juksemakere ofte lykkes, er mer tilbøyelige til å holde tilbake informasjon og engasjere seg i uetiske handlinger. De antyder også at folklore gir et mer pålitelig bilde av grunnleggende kulturverdier enn for eksempel spørreundersøkelser.

Koblingen til aksjer har vi her: muntlige redegjørelser i kvartalspresentasjoner og lederes narrativer om fremtidig forskning og utvikling. Ideen er at det kan finnes systematiske mønstre i selskapskommunikasjon som varierer mellom land på grunn av folklore.

For å måle dette har forfatterne samlet ukentlige avkastningstall over 30 år for selskaper i 48 land. De finner ganske riktig at land der folkeeventyrene pleier å straffe lurendreiere opplever mindre urent trav og, ja, lavere risiko for kursras. Den statistiske dokumentasjonen virker solid nok.

La det bare være nevnt at dette handler om etablert folklore. Artikkelen sier ingenting om nåtidige lurendreiere med offentlige verv.